Små nøster

Ronja valpene er alt 4 uker (torsdag). De begynner nå å bli noen ordentlige sjarmerende ulldotter, og personlighetene kommer mer og mer fram. Alle er fortsatt like friske og sterke som de var når de ble født. Den største har nå blitt en av de minste tispene. Den veier nesten 100 gram mer enn neste dame som er den lilla. Gutten og den gule jenta er noe mindre enn det igjen.

 

Sosialiseringen er i god gang. De ble flytta fra soverommet vårt og ned på kjøkkenet nå på lørdag som var. Tanteungene mine er heldigvis mye innom og det er så bra for de trenger all den sosialisering de kan få i vårt egentlig litt stille hus, valpene altså ikke tantebarna. Noen andre har også vært innom, og hundefolk må vær så god sprite seg og ta av seg skoa før de slipper inn. Går så mye smittsomt blant hunder for tida dessverre.

Nå trulter de rundt og undersøker det som er å undersøke. Jeg som egentlig ikke skulle bestemme meg før de var eldre. Har nok fått en favoritt, som jeg føler at kanskje passer best hos oss. Eksteriørt er det jo ikke så lett å se enda. Men jeg ser at det er et jevnt kull, et kull der ingen egentlig skiller seg merkbart ut. Spesielt bakbeinsvinklene ser bra ut, og også så ser de fine ute kroppsmessig. Jeg hadde jo håpa på at de skulle få litt mer hals enn ho mor, og det har de nok kanskje også. Men jeg må jo si at det aller, aller viktigste er gemytt og sosiale egenskaper hos en hund. Det er ihvertfall dobla i dette kullet med foreldrene, så er det opp til oss å få det fram ved å la de få mange positive opplevelser sammen med andre.

De andre bikkjene har alle fått lukte på de. Jeg visste at Kasper, Issey og Mike ikke var noen trussel, men jeg var usikker på Elsa. Elsa gjorde mine anelser til skamme. Ho er tydelig interessert, men ikke på noen stygg måte.

Valpene leker mer og mer sammen og når jeg legger meg inn i bingen til de så kommer de ganske raskt krypende for kos. Et par av valpene har også begynt å ønske å bli løfta opp. De krabber oppi handa og de kryper tett inntil.

De får nå også mer og mer vanlig mat, og i starten var de ikke interessert. Men de siste dagene har Ronja tydelig begynt avvenninga på de. Ho gir de mindre og mindre melk så nå må de ha mat. Klørne har vi klipt hver uke, og de har barbert ansiktet sitt et par ganger og på søndag fikk de også barbert potene sine. De er foreløpig lette å jobbe med ;)