Anne-Mette og frostebikkjenes blogg

Hverdagen er tilbake...

2012-01-07T22:14:00.001+01:00

For en vidunderlig vinter vi har hatt til nå. Så å si null snø og framkommelig akkurat der en vil i skogen på føttene. Det er en vinter akkurat etter min smak. Helt greitt at det kommer et par cm eller 10, men mer enn det vil jeg ikke ha. Jeg bare elsker å gå i skogen på mine egne føtter uten noe ekstra duppedingser for å unngå å synke til bunns i dyp snø :)

Vi har hele jula gått mange lange skogsturer, og jeg var så bitt av basillen at jeg fortsatte etter jobb og på onsdag når jeg hadde fri. På onsdag tok vi en tur i Kroken og rundt med Kjennslåtttjenna. En god lang tur på noen timer. Planen var at alle bikkjene skulle være med, men en av de valgte å snu og gå hjem til foreldrene mine i stedet og det var Kasper. Det er godt mulig han var sliten etter lang tur dagen før og de gamle vet jo best selv. Lille Ronja derimot ho var med og holder godt følge med de andre tiltross for en kropp som ikke rager så høyt over bakken.

Issey storkoser seg på tur og løper og løper. Akkurat som Kasper gjorde i sine yngre dager, han også løp og løp bare for å løpe og det gjør virkelig Issey også. Så blir ho sliten også da :)

Ronja skal på sin første utstilling om en måned. Ho er påmeldt på en utstilling på Hellerudsletta 4. februar. Jeg har ingen store forventninger for ikke tror jeg ho liker den settingen, og ho har en del små ting som gjør at ho ikke oppnår de store premieringer, men utstilling er bare for gøy og litt morsomt er det jo å se hvordan ho takler dette. Men å stille en puddel er jo ikke bare bare for det er jo litt pels som må være perfekt så et par dager før har vi bestilt bad og klipp hos en puddelfrisør i Larvik. Ho tilbød seg også å hjelpe meg på utstillingen for ho skulle dit så da er Ronja i trygge hender. Jeg tok også å meldte ho på i Bø bare for å utnytte klippen til fulle :)

Mike bare rett å slett elsker snø. Han ruller seg og ruller så fort han ser snø. Mike er forresten verdens søteste koseklump. Jeg vet ikke om en hund som koser og da mener jeg kinn mot kinn koser som Mike. Nusser gjør han også på kommando. "Nuss" sier jeg og han stikker snuta bort på leppene mine ;) Æsj sier nok mange nå ;)

Elsa har lagt seg fryktelig ut og er rett å slett feit. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med vekta og den hunden. Ho går konstant på lightfôr uten at det ser ut til å virke noe i det hele tatt. Mosjon får ho også så det holder og ho er ingen godbit spiser for ho vil heller ha ballen.Gubben kom med en gode ide å bare kutte ut å gi ho mat et par uker...Haha!

Issey skal også på sin første utstilling i februar. På NKK Bø. Issey er en hund som nok trenger litt mer aldrer og utvikling før ho gjør det bra på ustilling, men for treninga sin skyld så melder jeg ho på det jeg kan som er innen rimelig nærhet. Ho må jo bli flink til ho blir fin og ferdig utvikla :)

I dag har jeg og Issey vært på hundetreff i Drangedal. Issey fikk løpt og lekt med en del andre bikkjer og jeg ser at Issey har et tydelig og klart hundespråk og ho tar flott signaler fra andre.

Jeg avslutter med et bilde av to av Issey sine kullsøsken. Juni og Denver fra My Dog i Gøteborg. Snakk om å sove søtt og avslappa :) Juni er forresten en tro kopi av Issey ser det ut som :)

En oppsummering av 2011

2011-12-31T11:02:00.001+01:00

Enda et år har gått og tida for å oppsummere Frostebikkjenes 2011 er inne. I den anledning kommer en jo ikke fra at flokken er ca 40 % større nå når 2011 snart er slutt i forhold til hvordan det var når 2011 begynte ;)

En av de siste dagene i januar fikk vi en telefon om vi kunne hjelpe å omplassere en liten dvergpuddel jente. De som hadde ho kunne ikke ha ho og de sleit både med å få tida til å strekke til og at frøkna ikke var reinslig. Vi gikk i tenkeboksen og tok i inn i flokken for å se hvordan dette ville gå. Inn i flokken kom den mest perfekte hund jeg noen gang har møtt. Rolig, kjælen, lydig og snill som det lammet ho ligner og så reinslig som ho kan bli ;) Det frøkna behøvde var nok rutiner og trygghet. Vi har hatt stor glede av denne lille 4 kg lette jenta siden først i februar, og mer vil garantert komme. Ho har vel ikke møtt noen som ho ikke har smelta hjerte på, vet ikke hvor mange som har sagt at hadde alle hunder vært slik så ville de også hatt hund ;) Ronja kom inn her på et tidspunkt da vi visste at flokken skulle utvides i løpet av året. Planen var lagt for lenge siden at det skulle komme ei irsk setter jente.

Så på 27. juni, vår bryllupsdag, ble hele flokken putta i bilen og vi dro mot Gøteborg og kennel Dubliner. Der skulle vi hente vår lenge etterlengta valp. Frøkna som var valgt ut til å flytte til oss var Dubliner Issey Miyake, en av 15 valper i Kennel Dubliners parfymekull :) En trygg, sosial tispevalp som fortsatt ikke klarer å kjøre bil uten å bli bilsyk i en alder av nesten 8 mnd. Ei matglad hundejente med god læreevne og som har stjelt ting sida ho kom hit, men det hjelper seg nå da :) Jeg og Issey har gått to kurs i høst hos School4dog, og et til vil vi gå på nå etter nytt år!

Samme dag som vi henta Issey klarte Kasper å brekke et bein i bakbeinet sitt. Det medførte nesten 3 mnd i gips, og det endte nesten med at Kasper ikke skulle fått vært med oss lenger. Det sleit fryktelig på Kasper å miste det han elsker mest, nemlig å løpe rundt i skog og mark på lange turer. En mer deprimert, sliten hund håper jeg at jeg aldri mer møter. Men når gipsen endelig kom av, så fikk vi sakte tilbake den glade, løpsgale hunden vår. Alderen er der og han er full av "fettsvulster" over hele kroppen, kuler vi har undersøkt og de er ikke farlige, men i avtale med veterinær så fjerner vi ingen pga at det hele tiden kommer nye og jeg ønsker ikke at han skal være konstant under rehabilitering. Det gode med Kasper er at jeg vet han vil si i fra på en tydelig måte når nok er nok og tida har kommet. Han er snart 11 år og da vet en aldri når den kommer, men vi er heldige som fikk han frisk igjen etter beinbruddet.

Det har som vanlig blitt mange turer i skog og mark. Det er det vi alle liker aller best. Men alle har fått en del spor, fortrinnsvis blodspor. Vi har trent agility og lydighet. Elsa er den mest ivrige agilityhunden, men også Ronja har fått et kurs i agility i løpet av året. Vi har trent både hjemme og andre steder.
Vi har lagt lydigheten som konkurranse på hylla for Mike, og han blir omskolert til blodsporhund og vi har forsøkt oss på litt mer gjeting, men han er litt for glad i å ruse inn i sauen og leike krokodille. Elsa har også forsøkt litt, men blir stokk døv, men skjermer fint da og holder fin, rolig avstand til sauen. Vi må forsøke å få mer til av dette i 2012. Ihvertfall Elsa skal få et gjeterhundkurs i løpet av året.

Med Elsa og hennes "eye" vi ønsker dere alle et riktig GODT NYTT ÅR!

God Jul!

2011-12-21T20:56:00.000+01:00

Vi ønsker alle våre venner, kjente og ukjente besøkere en riktig god jul!

Her hos oss har juleuka vært ganske så hektisk på hundefronten. Først fikk Issey kraftig betennelse i begge øynene på søndag. Veterinærbesøk på mandag, der ho fikk både antibiotikadråper og kortisondråper for å få ned hevelsen. Stor bedring nå heldigvis.

På tirsdag kom jeg hjem fra jobb og fant Mike og høyløpske Elsa i samme rom. Den som reiste fra huset sist hadde tydeligvis enten glemt å lukke eller ihvertfall låse døra mellom kjøkkenenet og gangen. Mike skulle vært innelåst på kjøkkenet, låst fordi han åpner dører som et menneske. Det var han da ikke og det var jo ikke vanskelig å gjette hva som sannsynligvis hadde hendt mellom Mike og Elsa så da ble det et veterinærbesøk med Elsa i dag! Så håper jeg at vi ikke er en av 1000 som hormonsprøyta ikke virker på...

Men nå tenker vi ikke mer på det i dag, i morgen kan vi tenke på det! God jul og kos dere og glem ikke hundene fordi om familieselskap og tradisjoner skal holdes vedlike :)

Tåkete novembervær - gir veldig lite fotolyst

2011-11-23T18:07:00.000+01:00

Jeg har ikke tatt bilder på mange uker, så i dag har jeg bare putta på et par jeg ikke har publisert før. Dessverre bare de to røde som er representert.

Det er så grått og trist for tida. Typisk novembervær, men vi koser oss allikevel vi altså. Det har de siste ukene blitt mye tur, mye lek og en del trening på alle sammen. Men alt vi har gjort husker jeg nesten ikke. Vi avslutta kurset for et par uker siden. Et veldig bra kurs, som vi har meldt oss på fortsettelse på i slutten av januar. Så det gleder vi oss til. Jeg og Anita fikk trent litt sammen på mandagskvelden. Veldig hyggelig å trene sammen med andre som trener ganske likt som en selv, og vi må jo få litt flinkere hunder før vi starter på neste kurs.

Det er veldig sølete for tida, men det er helt i orden det altså. Heller søle enn snø. Jeg kan godt vaske huset flere ganger i uka jeg bare det hvite ekle holder seg langt borte. Før måtte jeg ha snø til jul, men etter å ha opplevd mange juler uten snø har jeg funnet ut at jula er like hyggelig og julete for det ;) Det holder lenge med litt rim altså. Jeg krysser alt jeg har for en grønn vinter i år. For det er alt for lenge siden vi har hatt.

I helga måtte vi få inn resten av veden. Så lørdagen gikk til hardt arbeid. Søndag var en slik herlig kosedag, der vi alle var ute på tunet og surra rundt. Vi mennesker rydda og ordna litt og de firbeinte løp rundt og kosa seg sammen med oss. I dag har jeg hatt fri, men i dag var det "bikkjebilen" som trengte mest oppmerksomhet. Den hadde time til eu-godkjenning i dag og den gamle, stygge firkanta Mitsubishi kassa svikta ikke. Den spaserte rett gjennom og ble godkjent! Jippi, jippi Jah sier jeg da :)

Ronja var med oppover til Drangedal i dag og den frøkna der er en liten jåle shopping hund altså. Pluss selvsagt gjørmete, skogstur hund osv. Men ho likte rett å slett å være med rundt i butikker, ho ville ikke gå fra skobutikken jeg var innom og kjøpte støvler i og alle trapper og dører vi gikk forbi ville ho gjerne inn i. Nå kan det ha noe med at ho fikk veldig mye oppmerksomhet hvor vi enn kom også ;)

Jeg tror forresten ikke har jeg fortalt at flinke Issey er helt husrein og har slutta med å ligge i bur med stengt dør. Flinke jenta vår det. Den flinke jenta vokser også noe så forferdelig, og er nå ca 63 cm i mankehøyde og veier hele 27 kg.

Mye moro!

2011-11-06T17:28:00.000+01:00

Frøkna over her er jeg overbevist at vil gi meg mye morsomt framover i åra som kommer. I dag var vi på valpeshow. Det var Norsk irsk setter klubb avd. Akershus/Oslo som arrangerte irsk setter spesial med valpeshow. Endelig fikk vi litt konkurranse og da er det mye morsommere enn når en automatisk vinner pga at en er aleine i rasen. Vi stilte for dommer Oscar W. Nilsen. Han var nok en svært hyggelig dommer som var veldig opptatt av vinkler, farge, kryss og bevegelse. På valpshowet var det vel ca 10 valper, 5 av de var
tisper. Det endte med at Issey ble 2. BTK. Slått av en nydelig nesten 3 mnd eldre tispevalp fra kennel Dark Auburn. Akkurat det var også forklaringa til dommeren på hvorfor den ble plassert foran Issey, altså at den var mye mer moden på alle måter. Kritikken til Issey var bra: "Valp 6. mnd. Flotte bevegelser, med godt driv for alderen. Mg. godt hode, sterk fin kropp. God sterk benstamme og gode vinkler. Mørke pene øyne. Mg. bra farge, pels i utvikling med mg. god kvalitet". Moro og det er ekstra gøy når en faktisk ser at de to hundene som ble BIM og BIR (kullsøsken) var svært flotte hunder.
Valpeshowet var i et ridehus, og den lukta med sandgulv forbandt tydeligvis Issey med trening. Ho ble faktisk litt frustrert over at vi bare satte oss ned og sa i fra på skikkelig IS vis ;) Så da blei det litt trening da vet dere og det falt godt i smak. Jeg er også veldig fornøyd med Issey i ringen forresten. Bare helt perfekt, jeg rakk nesten ikke stille ho ordentlig opp for dommeren skulle hele tida forandre og snu på oss, men da tok jeg å trente stå med omvendt lokking i stedet og det kommenterte han faktisk at ho stod flott og fint helt fritt ;)

Mike var også med i dag. Han synes det var veldig mange "Kasper og Issey" bikkjer der, og ville gjerne bort til alle. Fordelen med irske settere synes Mike er at alle er bare greie og snille, og det er jeg igrunn enig i ;) Mike har vært en del med og trent apport de siste dagene. En dag jeg og Issey satt og trente apport og Issey helst var på fjasehumør, så kom Mike inn og kikka på apporten jeg sa apport og han tok den opp og kom til meg med den. Et par slike ganger så forsto visst Issey at den var morsom den og det igjen gjorde at vi gjorde et lite hopp i læringa ;)

2011-10-20T08:58:00.000+02:00

Jeg og Issey begynte forrige uke på et påbyggingskurs etter valpekurset og Issey imponerer meg. Ho er jo reine border collien å trene med, iallefall på arbeidsvillighet. Vi har jobba mye med leken sida valpekurset for å få den til å fungere bedre enn ingenting.

Første kurskveld så dro jeg fram leika fra lomma for å se om ho var interessert og til min store overraskelse så beit ho tak og begynte å dra og knurre til og med. Da var min kveld redda, på kurskveld nummer to derimot så var ikke leika morsom.

Vi har trent en del på "omvendt lokking" for å trene inn bli og det er den fredeligste og mest effektive bli trening jeg har prøvd. I løpet av kun kort tid kunne jeg gå bort fra Issey og ho venta tålmodig på at jeg skulle komme tilbake og belønne. Prøvde det samme på Ronja og det funka like bra på ho, så her om dagen kunne jeg ta bilde av Issey og Ronja sammen uten å måtte løpe bakover og knipse så fort jeg hadde mulighet, eller forsøke en 3-4 ganger ;) Issey sitt ønske om å jobbe er jo kjempemorsomt, og ho er også en såpass solid hund psykisk at det skal bli moro å se hva den frøkna kan bli når ho blir voksen. Jeg er også imponert over Issey når vi trener innkalling på kurset, for det er ganske vanskelige løyper instruktørene lager for oss, og Issey kommer på første innkalling, kikker seg litt rundt men har fokus på meg.

Jeg og Issey trener på å stille opp, og så langt så får vi det ikke til...Enten så gjør jeg noe feil eller så orker ikke Issey stå stille. De bakbeina er jo som noen trommestikker som skal være i bevegelse hele tida og det bakbeinet lengst bort fra meg skal ho alltid sette under seg. Dette er vel det beste vi har fått til, og det sier litt for her holder jeg hånda foran snuta hennes og ikke under haka. Vi får trene og trene så får vi det nok til. Får sette andre i gang med å belønne for det er ikke lett å gjøre sjøl når alle hender er opptatt. 6. november skal vi på valpeshow igjen hos norsk irsk setter klubb. Regner med at det går dårlig for der kikker de nok etter hunder av annen stil en frøkna mi ;)

Det blir mye Issey og det er jo liksom ho som er i størst utvikling for tida. Men for all del, de andre får akkurat det samme som før, om enn ikke den siste uka for det har vært en unormal uke for frostebikkjene. Små turer har det blitt, men når matmor har bronkitt så blir ting veldig mye roligere her enn ellers. Den jeg merker roen mest på er Mike, og i dag skal han få seg en god treningsøkt for nå er han lei og Mike forteller slikt med å bli rampete og litt småulydig på tur. Et par gode økter så er "back in normal" igjen. Blitt mye sofakos da.

Hvis noen lurer så synes jeg det er fryktelig gøy med hund, og flokken min gir meg så mye i løpet av en dag. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og jeg blir like imponert hvor godt de går i sammen alle mann. De har sine beskjeder til hverandre og de bytter tyggebein, tørrfisk osv når det er halvspist. De blir noen ganger rett å slett lempa ut når leiken tar overhånd og de bare må herje litt, og ikke lenge etter så er de inne igjen og samme leksa skjer gjerne om litt ;) Men stort sett så er de rolige og harmoniske.

Foringstid er et kunstverk for tida her i huset. Med 5 hunder som alle spiser forskjellig mat så er det litt småtungvindt ;) Kasper på seniorfor, Elsa på slankefor, Issey på valpefor, Ronja på minifor og Mike på vanlig for og alle disse fora betyr jo at jeg må passe på at de ikke deler og bytter for. Elsa er ikke glad i slankeforet sitt og vil helst ha alle andres, så ho spiser på kjøkkenet. Mike vil helst ikke spise, og kan spise hvor som helst bare jeg er der og ber han om det ;). Issey og Ronja vil helst ha samme mat, men det går ikke for Ronja blir så feit, så de spiser ved siden av hverandre, men Ronja er bak ei grind. Kasper han spiser ofte sammen med Mike eller Ronja/Issey. Spiser han med Mike trenger jeg ikke passe på, men spiser han med Ronja/Issey må jeg passe på ellers så bytter han og Issey :) Men alle får mat og det er vel det viktigste :)

Ei stund sida sist nå

2011-10-11T11:12:00.000+02:00

Vi har det flottings vi altså, men har liten bloggmotivasjon for tida. Tida var allikevel der til at det var på tide syns jeg.

Først til Issey ho vokser og modnes, tydelig at ho er i den første modningsperioden. Ho strekker det meste litt lenger for tida, fikk også en periode der ho bare løp opp til naboen og det måtte jeg gjøre noe med så da satte jeg opp gjerde der ho løp og det funka. Jeg vil helst ikke begynne å bruke bånd eller hundegård på ho enda iallefall så da må vi finne andre løsninger og det ser ut til å holde foreløpig :) Ho er nesten ferdig med tannfellinga også, men det sitter igjen en hjørnemelketann oppe på venstre side. Den nye melketanna har så vidt begynt å komme ut så regner med den også løsninger snart. Vi håper på mindre gnagebehov når alle de nye tennene er vokst ferdig. Issey har et stort aktivitetsnivå og om jeg aldri så mye forsøker å benytte tida med hyperaktivitet til noe fornuftig så er det langt fra alltid det går ;) Ho er en ravn til å stjele fra border og benker og har en enorm rekkevidde med den lange hengslete kroppen sin ;) Onsdag begynner vi på kurs nr 2 hos school4dog. Tror timinga for et nytt kurs er helt riktig ;)

Elsa får dessverre ikke trent så mye agility om dagen, jeg måtte rydde bort alt av tunneller og pølse fordi lille tyrann gikk amokk med tennene sine på de ;) Men vi trener føring og svinger og hoppteknikk da. Lurt å trene på det også, pluss selvsagt triks.

Lille Ronja er nyklipt og vakker om dagen :) Jeg må øve meg for jeg har ikke lyst til å måtte bruke tusenvis av kroner på utstillingsklipp på frøkna. Skal jeg si det selv så synes jeg resultatet var utmerket! Klippen valpeløve er det det skal ligne ;)

Mike han er så utrolig klinete om dagen. Han kryper oppi fanget så fort vi setter oss og ingen er mer kosete enn Mike når han legger hodet i halsgropa og blir helt slapp :) Vi trener vi også på litt av hvert igrunn :)

Kasper begynner mer og mer å komme tilbake i "buisness". Lite gleder oss mer enn at han igjen er med på alle turer og koser seg. Jeg ser dessverre at etter de lengste turene så virker han nå noe stiv i bakbeina og da spesielt i det han brakk. Men det er kanskje ikke så rart for musklene i det beinet må nok trenes mye opp igjen.

2011-09-25T14:28:00.001+02:00

Vi har hatt mange interessante dager sida sist, så vi får bare starte på begynnelsen.

Forrige lørdag hadde vi besøk av Anita, Cash og Champ. Issey synes det var kjempegøy å få valpebesøk og få leika litt.

På søndag var jeg og Issey (og Mike) i Larvik på valpeshow. Det var vel det våteste og mest sølete stevne som jeg har vært på i allefall. Issey er ikke så glad i regn og bli våt, akkurat som Kasper, men ho holdt humøret oppe. Vi hadde oppmøte tid klokka 10, og når vi kom fram så stod det tidsskjema og da skulle vi ikke inn før nærmere klokka 12.30. Issey fikk slappe av i bilen innimellom, men jeg synes det er så viktig at ho er ute når vi er på slike ting også at ho var litt att og fram i bilen mens vi venta. Når Issey var i bilen fikk Mike ut og se på livet. Vi var jo som vanlig den eneste i irske setter og den eneste i gruppe 7. Så da fikk vi med oss litt rosetter og sløyfer da vettu. Ikke for det vi hadde jo selvsagt vinne om det hadde krydd av både irske settere og andre i gruppe 7. Hvis ikke hadde jo dommeren vært blind haha ;) Slik vil det alltid være når vi får mindre gode resultat at dommeren er teit, dum og blind ;) Men saken er det at denne dommeren var ikke blind, dum eller teit og ga oss en flott kritikk. Issey ser også ut til å elske det å være å ringen og vise seg fram. Ho oppfører seg eksemplarisk, det eneste vi mangler er å få trent inn det å få ho til å stå fint og la meg holde ho i hale og under haka.

Vi har også vært mye på lange turer i uka som gikk. Det er så deilig å endelig kunne ta med alle bikkjene på tur igjen. Kasper fungerer kjempeflott og har fått glimtet tilbake i øyet. Nå mangler det bare at han får en normal pels igjen. Den er svært nedrøyta og fluffy for å si det slik.

Jeg og Elsa har trent litt mer triks og freestyle øvelser igjen. Vi var så godt i gang, men det forsvant litt i agility. Nå som vinteren nærmer seg igjen så er det på tide å ta det fram igjen og fortsette gjennom sein høst og vinter.

Jeg har tatt noen valg for Mike, og til våren melder vi oss på gjeterhundkurs så tidlig som mulig og forsøker å få trent jevnlig gjennom sommeren. Målet vil bli godkjent gjeterhundprøve når og om tida er der. Vi kommer tl å fortsette å trene lydighet for Mike elsker det, men vi vil ikke jobbe for å komme oss i konkurransemodus. Det andre Mike skal få fortsette med og der også målet er å bli godkjent er ettersøkshund på vilt.

Lille søte kose Ronja, skal snart på utstilling. Hvis vi bare klarer å finne noen som kan klippe utstillingsklipp på frøkna. Ho skal også øyelyses i løpet av vinteren. Målet er et valpekull når og om tida blir moden, og en egna hannhund dukker opp.

På lørdag tok jeg med alle bikkjene i bilen og kjørte til Arendal /Tromøya og så litt på lydighet. Issey fikk til og med leke litt med en grand danois valp, og alle fikk seg noen solide flotte sosialiseringsturer rundt på Hove :)

Gode gamle Kasper vet å nyte livet. En åpen bildør og jeg fant han i fin avslappingspositure i buret :)

Her er det liv rai rai ;)

2011-09-16T08:53:00.000+02:00

Ronja er midt i løpetida og ho styrer, Mike styrer og de andre er like rolige. Ho er på dag 11 i dag og begynte å stå på tirsdag så det nærmer seg slutten. Forrige gang så stod ho fra dag 8-12. Løpetida og pga at bikkjebilen stod klargjort for ein sveisejobb gjorde at Elsa og Mike blei heime på onsdag når jeg tok med meg de andre tre til Kroken ein tur. Kasper fortjener all den oppmerksomheten han kan få nå, og han trenger opptrening etter skaden. Issey skulle rett på valpekurs etterpå og det måtte bli enten Ronja eller Mike og da ble det denne gangen Ronja ;) Det gjorde jo også at Mike kunne klare å spise den dagen, når han ikke trengte stresse med godlukta i huset ;)

På myrene rundt hytta er det alltid masse storfugl, og det var det jammen meg på onsdag også. Såpass mye storfugl at Issey sin interesse våkna. Kasper fant først en stor tiur: Issey var rett i hælene og den letta og da var det gjort. Issey gikk rundt og væra og jammen meg fant ho ikke en røy og en orrhane også. Ikke det at vi trenger noen fuglehund for da hadde vi kjøpt en jaktsetter, men det er moro å se at instinktet ligger der.

Kasper er nå helt friskmeldt. Det er nesten ikke antydning til halting lenger heller, og han løper og koser seg på tur. Det er herlig det å se Kasper fri og glad igjen på tur. Da var det verdt å dra han gjennom 2 måneders lidelse.

På onsdag var siste kveld av valpekurset til Issey. Det har vært et bra valpekurs, og alle har hatt en stor fremgang. Det tydeligste fremgangen er nok i passeringer for i starten så ville nesten ingen gå og nå gikk alle uten noe problem. Jeg var ordentlig lei meg for at det var siste kurskveld, for nå som vi var i siget var det litt kjedelig at det var slutt. Men en god nyhet kom og det blir satt opp et påfølgende kurs i oktober så da kan vi meldte vi oss på tvert. Jeg som har gått en mengde valpekurs har jo lært meg nye innlæringsmetoder for alt, og jammen har de vært effektive også.

Et herlig hundeliv :)

2011-09-10T22:13:00.000+02:00

Jeg har gått i hundene, men trives godt med det ;)

Livet med flokken er bare herlig. Flokken er rolig og harmonisk sammen, og har stor glede også av hverandre. De minuttene de får daglig helt på egenhånd med meg, setter de også stor pris på for å si det enkelt og da har vi ordentlig kvalitetstid - kvalitetstid her i huset betyr igrunn trening på et eller annet.

Flokken har i løpet av litt i underkant av 3 år, blitt økt hele 4 ganger, og hver gang en ny valp eller hund (Ronja var 2 år) har kommet inn har jeg blitt like overraska over den utrolige velkomsten den nye har fått i den allerede etablerte flokken. I sommer har vi hatt en ekstra utfordring i det å få ny valp i det at Kasper har vært skada og har hatt nok å slite med. Jeg ser at den lange skadetida har gjort at Kasper holder seg nå mer på utsida av flokken, men jeg ser også at han for hver dag som går hvor beinet hans fungerer bedre og bedre igjen deltar mer i flokklivet. En periode bodde han nesten oppe i 2.etasje og var kanskje bare ute en gang pr. døgn. Ja han har slite fælt og gikk nesten inn i en slags depresjon. Derfor er det så godt og positivt at han igjen "smiler" til livet.

En annen som smiler til livet er Mike, han har modnet veldig de siste månedene og har blitt en enda herligere hund å ha i huset. Han er husets eneste hannhund nå (Kasper er chipkastrert). Han har da fått seg et stort harem framover, et harem som bare frister han, hvor han ikke vil slippe til ;) Akkurat nå har lille Ronja løpetid. Ronja er på dag 5 i løpetida og sålangt så er det Ronja som maser på Mike, og ikke omvendt. Fortsatt har vi ro i huset, men det blir jo mer aktivitet og mer å passe på om en 2-3 dager når Ronja "står" og Mike ikke lenger klarer å tøyle hormonene sine ;) Jeg har jo et håp om at Elsa ikke vil vente for lenge etter Ronja denne gangen slik at vi får løpetidene fortløpende etter hverandre.

Akkurat nå så er det rolig snorking rundt meg her jeg sitter på dataen, innenfor en radius på et par meter ligger det 4 bikkjer og sover. Helgedagene bruker jeg aktivt til å trene med bikkjene så mye jeg har mulighet til. I uka som har gått så trente jeg, Mike og Elsa sammen med Marte og Bailey på tirsdag. På onsdag var vi på hytta hele dagen før jeg og Issey var på valpekurs. Lille rampe Issey elsker å trene forresten, og det kommer vel av at ho elsker mat. Ho er gal etter mat og er stadig sulten så derfor er det vel eneste hund jeg har hatt som jeg har gitt vanlig matmengde før jeg planlegger å trene med den;) Vi trener på grunnferdigheter og selv synes jeg det går overraskende bra. Ho lærer fort, og tilbyr mye atferd. Vi får ta en liten videosnutt etter hvert.Vi har i løpet av valpekurset kommet godt igang med trening, og fortsetter denne treningsviljen til Issey så kan det hende ho blir bruka til ting jeg ikke hadde de store planene å bruke ho til.

Det er så hyggelig å ha med Kasper på tur igjen, og endelig kan han få ta seg noen bad. Det er ikke en tur for Kasper uten at han kan vasse i vannet eller aller helst i en sølepytt. Issey er aldri langt bak Kasper når anledningen byr seg. Rasetilhørigheten er sterk hos lille frøkna.

Elsa er så nedrøyta. Ho røyter av seg all pelsen og ved å så vidt nappe litt i pelsen så sitter en med stor hårdotter i hånda. Så akkurat nå har vi vel hundehår på alle mulige og umulige steder her i huset ;) Jeg og Elsa har tatt litt opp triks treninga igjen. Vi har trent mest agility i sommer, men det har blitt litt lite triks. Vi begynte jo på et freestylenummer, men det forsvant for oss igjen ;)

Kasper endelig tilbake på 4 bein :)

2011-09-06T19:27:00.000+02:00

...iallefall nesten :) Etter 9 lange uker med gips og et fryktelig kjedelig liv fikk Kasper endelig slippe å bruke gips forrige onsdag. Beinet hadde grodd utrolig mye på de to ukene sidene forrige røngten og det var ikke lenger noen sprekk å se på bildene. Det var en stor lettelse for både meg og Kasper, men for Kasper var det tydeligvis også noe ubehagelig og resten av dagen og natta etter var han fryktelig urolig. Trolig at det titra og stakk litt i beinet hans når han endelig kunne få blodomløpet ordentlig igang igjen. Iallefall så sov både jeg, gubben og Kasper lite den natta, og flere ganger så var jeg ute og gikk rundt på plenen med Kaspergutt for det var tydelig at det var godt å være i bevegelse.

Han hadde jo også en del sår på beinet etter gipsen. Spesielt et sår var ganske dypt og stygt og væskende, så derfor han har bandasje på på bildet. Unngå å slikke er jo lurt ;) Han var heller ikke klar til å trå på beinet noe særlig og har igrunn bare støtta seg litt innimellom. Men på mandag hele 5-6 dager etter at gipsen ble tatt av begynte han såvidt å gå litt på alle 4 her inne, og i dag var han endelig klar til å også bruke det litt ute og han har gått på det, humpa på det og gått på 3 på turen, men mest av alt har han tråkka ned på det. Halter litt, men ikke så veldig. Det mangler også en god del muskler i det beinet etter at det er holdt i ro i over 2 måneder.

Jeg hadde ikke trodd at det skulle være en slik stor belastning å ha en langtidsskadd hund, iallefall ikke når jeg absolutt har noen å gå tur med og være i aktivitet med, men det har hele tida vært noe som har manglet når vi har vært i skogen.

Issey har fått sin første pokal

2011-09-03T18:48:00.002+02:00

Issey har hatt sin utstillingsdebut - og sitt første valpeshow tok frøkna på strak arm. Ho viste stor glede i ringen og møtte dommeren med sin høflige og herlige væremåte. Jeg var spent på hvordan Issey ville være i ringen, og ho stilte seg fint opp. Jeg lot ho stå fritt og ho strakk sine bakbeins vinkler godt ut for å forsøke å nå en godbit jeg hadde i hånda. Litt hopp og sprett i starten når vi løp, men retta seg fint opp og hadde et fint jevnt trav. Målet vårt i dag var at Issey skulle kose seg i ringen og gjøre så godt ho kunne og det gjorde ho til de grader. Vi visste at vi blei aleine i gruppa, og da er det svært sjelden en får noen plassering i best i show ringen når det er valpeshow og det gjorde vi ikke i dag heller ;) De rasene som ikke hadde hatt gruppefinale sammen med andre, ble elegant uplassert og det hadde jeg regna med også, pluss noen til. jeg er faktisk litt usikker på om samtlige bruksraser ble uplassert der. For tror det bare var skjødehunder igjen blant de 4 beste, men det spiller så liten rolle. Dommeren skrøt veldig av Issey og jeg er jo helt enig selvsagt :)

"4 mnd i dag . full av type - m. helt velskapt hode m. parallelle linjer og markert nakkeknøl - korr. bitt- vakre mørke øyne m bedårende blikk. pene ører - stilig hals. høy manke - sterk rygg gir vakker overlinje - god kropp - prima dybde velvinkla velgående m. lange steg - flott parallell - vakker pels + farge. herlig gemytt - flott framvist".

Ein dag forsinka - men gratulerer med 3 års dagen i går Mike :)

2011-08-31T08:17:00.000+02:00

Vakker gutten, god gutten, koseklompen, treningsnarkomanen, rampegutten og rett og slett flotte Mike har blitt 3 år og stor gutt :) Heile flokken gratulerer deg med gårsdagen Mike, og i dag skal du få ein kosetur til hytta: )

Det er vel kanskje noen som leser bloggen...

2011-08-25T20:25:00.000+02:00

Kjenner blogginteressen er noe avtagende for tida...Man skriver jo ikke bare for seg selv på en måte, for det om det er hyggelig å gå tilbake å lese hva vi har drive på med. Det blir sjeldnere og sjeldnere at det er livstegn av lesere i både blogg og hjemmeside og da ser jeg liksom ikke vitsen annet enn som noe for eget bruk.

Nå er det bare en uke til Kasper etter planen skal slippe bandasje. Han nekter å bruke beinet, og enkelte dager er han ikke på godt humør og har ikke sitt vanlige glimt i øyet. Andre dager er han fornøyd og lykkelig og ønsker å være aktiv, noe han jo ikke har kunnet på 2 måneder. Det skal bli bra for han når han igjen kan være med i flokken som han er vant til. Issey bare elsker Kasper, man ser at ho blir ekstra, ekstra glad når han står opp eller kommer inn. Ho rundslikker han i munnviken og valser rundt han. Det er tydelig at ho ser noe svært kjent i Kasper og at rasetilhørigheten er stor.

Jeg og Issey vi jobber mye med leken. Ho er ikke noe glad i å leke med meg, men ho bærer gjerne alt mulig i munnen bare jeg ikke holder i andre enden. De gangene jeg har fått til en god lek med Issey er når jeg har trent med Mike og ho har vært rundt oss. Mike vil bare ha lekebelønning og da blir også lille frøken interessert i å leke og vi har fått til noen fine lekeseanser. På kurset i går, så kikka ho ikke på leka en gang, men ho var svært interessert i de andres leker ;)

Issey er derimot en fryd å belønne med godbit, og ho elsker mat så ho tilbyr atferd så fort ho skjønner det kan ende med godbit ;) Det er jo kjempeflott det, men jeg vil jo gjerne ha en hund som også har drag mot leketøy. Så da er det bare å trene på lek framover og se om jeg kan få det til å bli moro. Det som er helt sikkert er at skal jeg leke så kan jeg ikke ha trent noe med ho før der jeg har belønna med godbit og jeg bør heller ikke ha godbit i lomma.

Lille frøken Ronja trenger en ansiktsbehandling og en klipp snart. Ho er så vanskelig å få tatt bilde av i fjeset, men denne gangen så fikk jeg riktig lys og ho ble ikke helt mørk og skyggete i fjeset sitt. Ronja er ei rolig lita bikkje, elsker kos og kan også bli helt spinnvill. Ho liker veldig godt å leke med leiker, og tar gjerne noen runder med leker helt for seg selv også ;)

Ikke så veldig like disse to setterne med det skal de ikke være heller. Mens Kasper er avla for jakt og ikke på utseende, så er Issey avla på utseende, helse og gemytt. Men de er ganske like i gemytt, glede og sosialt da. Kjenner mye igjen i Issey fra Kasper som valp.

Elsa har fått bekrefta at ho har en hormonsykdom. Ho produserer ikke tyroksin, altså skjoldbruskkjertelen funker ikke som den skal. Ho må gå på tyroksin resten av livet sitt, og dette forklarer en del om den jenta der. Det vil derimot ikke forhindre Elsa i noe videre trening eller aktivitet, men ho vil nok ikke få så store humørsvingninger som ho til tider har hatt. Vi har tenkt at det er i forhold til løpetid osv, men det er det da trolig ikke.

Mike er jo bare kosegutt, treningsnarkoman og fining. Han blir bare mer og mer kosete og sosial dess gamlere han blir. Sjarmerende med den ene øra på vipp er han også syns jeg...Veldig glad for at jeg ikke juksa med ørene for å få de til å stå eller henge begge to...men jeg vurderte det jo når det så ut som han fikk en av hver ganske tidlig :)

2011-08-20T22:22:00.002+02:00

I dag har vi kosa oss på tur i "skogen vår" og nede ved "vannet vårt". Føles nesten som det er vårt, for vi har vel til dags dato ikke møtt noen på tur der som ikke er i nær slekt med meg og som ikke eier skogen :) Har bodd her i 10 år nå for å si det sånn...

Lenge siden jeg har hatt med kameraet på tur nå, og det var virkelig på tide å få tatt noen nye bilder av gjengen min. Fortsatt så mangler det jo en hund når vi er på tur, og det skal jeg forklare mer om lenger ned...

Issey har jo blitt 3,5 måned nå, og på onsdag begynte vi på valpekurs. Jeg glemte dessverre å gi ho reisesyketablett før vi dro, så jeg ankom Tvedestrand med en svært kvalm hund som hadde sikla seg klissvåt, merkelig nok ikke kasta opp så kan hende det har blitt noe bedre. Det tok ho en god halvtime før matglade Issey i det hele tatt orka tenke på å ta godbit. Jeg hadde jo med pølse og ost, men den ene instruktøren hadde jo svenske kjøttboller og det fant ho jo raskt ut og da ville ho ikke forlate hennes side frivillig ;) Men med litt bytte av godbit så ble matvraket fornøyd :) På onsdag gikk vi gjennom kontakttrening, innkalling og lek. Lek er noe jeg og Issey sliter med, og det er vanskelig å få ho til å ville leke med meg. Det som funker er å herje med feks Mike slik at ho ser det og så la ho få sjansen etter, men det at ho blir interessert da er vel bare hennes veldige lyst til å ha akkurat det noen andre har ;) Ho er som en menneske toddler som bare vil ha leker som alt er i bruk ;) Vi trener og øver på det vi gjennomgikk på kurset hver dag og forhåpentligvis så blir vi flinkere ;)

Jeg og Mike har trent en del lydighetsøvelser på ettermiddagene denne uka. Han har hatt en iver og en fart som er gøy å jobbe med. Han er lett å forklare ting den gutten der ;) Vi har også gått et blodspor og denne gangen prøvde jeg en vinkel uten blod og jammen meg så fant han sporet videre :) Vi var også å trente agility forrige helg hos Heidi og Morten i Vestfold som har laget seg den flotte agilitybanen hjemme hos seg selv.

Ronja var også med å trente litt agility, og når ho får roa seg ned på banen så er det fart i den jenta der. Ho elsker jo felthindrene og spesielt mønet. Det er fint å ta seg en laaaaaang pause på toppen for å få god oversikt over verden for en liten hund. Vi sliter litt med å holde Ronja sin pels fin og flokefri for tida. For det henger veldig ofte en liten stor setter valp i den og der ho sikler så blir det fort floker også.

Elsa pelsa fryda seg når vi var på en full agilitybane og ho fikk en del runder, og jeg fikk litt hjelp til å få til de litt skarpe svingene med ho, og det funka til slutt. Det har nesten funka hver gang vi har trent her hjemme den siste uka også, men noen ganger har ho juksa litt. Threadle fikk vi også litt hjelp til, og det klarer ho forholdsvis bra nå. Deilig å trene sammen med noen som kan hjelpe en videre :)

Gamle gode Kasper gutt var hos veterinæren på onsdag og tok nytt røngtenbilde av foten sin. Han hadde da gått med gips skinne i 7 uker. Bruddet var godt i gang med å gro, men det var fortsatt litt sprekk i den ene sida. Det ble bestemt at han ikke trengte gips skinna lenger så den ble kasta i søpla og han fikk på seg en lettere bandasje med kun en liten gips bit akkurat foran der han har bruddet for å skjerme det mot slag. Han skal fortsatt holdes i ro i to uker til, og etter det skal bandasjen av og vi kan etter planen begynne litt opptrening. Han tråkka på beinet før han kasta gips skinna, men nå nekter han å sette det ned. Så det tydelig at han fortsatt kjenner bruddet og at det er vondt eller ihvertfall ubehagelig å tråkke ned. Det har vært stunder de siste 7-8 ukene som jeg har følt meg fryktelig egoistisk som lot Kasper gå igjennom alt dette slitet. Det har vært stunder der jeg har tenkt at Kasper hadde fortjent å slippe, spesielt på det tidspunktet der han så ut til å miste all livsgnist og virka fryktelig deprimert. Men så kom han seg over det og han kvikna til humørmessig igjen, men jeg hadde tatt et valg før jeg dro til veteriæren på onsdag og det var at hadde det ikke begynt å gro i det hele tatt nå heller så måtte jeg ta opp avliving med veterinæren som et alternativ. Heldigvis så slapp jeg å gjøre det denne gangen :)...men man vet aldri med en gammel hund når det skjer...

Nesten tilbake til hverdagen...

2011-08-07T10:27:00.001+02:00

Kaspergutt humper fortsatt rundt med gips. Han er lei, vi er lei og han får hele tiden trykkskader/gnagsår av gipsskinne og bandasje. Nå er han på den 6. uka, som nevnt tok vi bilde etter uke 3 og da var det ikke begynt å danne seg brusk rundt bruddstedet. Vi er alle redd for at dette blir veldig langdratt. Vi får hele tiden beskjed om at det vil gro, men det kan ta tid pga alderen hans. Vi håper på positivere beskjed i uke 33.

Ronja er blitt "mamma" ;) Ho har iallefall tatt på seg oppdrageransvaret av Issey. Det trenes på bitehemming, jaktlek og rampestreker hehe :)

Ronja forandrer seg stadig til en tøffere og mer leken hund. Ho er også så intelligent at noen ganger så virker ho til å være mer menneske enn hund. Nå kan det skyldes at ho har fått en litt "dulle" status her i huset og alle som treffer ho smelter jo for den lille rolige, stille og sjarmerende krølltoppen. Spesielt gubben i huset og Ronja har knytta seg sterkt til hverandre, og Ronja finnes stadig i armkroken hans på sofaen :) Ronja elsker også å gå tur i skogen, og søksøvelser begynner ho også å få opp interessen for.

Ronja lærer veldig fort, men det er litt vanskelig å lære ho det jeg vil lære ho akkurat da. Vi bruker klikkertrening og rein shaping og det går, men det tar jo fryktelig lang tid når jeg må vente ut og ta ting akkurat i det det skjer. Lokking er fullstendig umulig, det nytter ikke å holde den godeste godbit foran nesa hennes og få ho til å følge den i det hele tatt. Vi trener noe agility også, men ho må være på godt humør og på leke humør for å ville være med på det :)

Ronja har også blitt veldig glad i å apportere. Når vi fikk henne hadde ho ikke lyst til hverken å gnage eller å ha noe annet enn myke tøyleker i munnen. Ho var kraftig angrepet av tannstein og var sår og hoven i munnen sin. Men etter den var fjerna så tok det noen uker og jenta forandra seg til å elske å hente og søke opp gjenstander ute og inne.

Mike har jobba mye med søksarbeid i sommer. Han har også fått gått noen blodspor, og det er han er god på. Han støvsuger sporet og det gjorde han aldri før. Vi kommer nok til å fortsette med det så får vi se hvor langt vi klarer å komme med det.

Mike har også vært mye med rundt omkring når jeg har sosialisert Issey (de andre også). Jeg har de ikke ute sammen, men en og en. Nå begynner snart stevnene rundt omkring igjen så da har vi litt lettere for å finne egna steder. Det har ikke blitt så mye LP trening i sommer, men vi har trent mye på CU. Det vil si det å roe seg på teppet, reorintere mot meg, sladre, pusteøvelser osv.

De andre bikkjene har jo også nok å gjøre med å være klatrestativ, noe å bite i for Issey.

Elsa trener jo stadig vekk agility. Ho er ei kjapp jente, med fokus framover mot neste hinder. Vi har fått en ufordring da for ho har så kraftig framdrift at ho ikke følger meg i skarpe svinger. Det har vi trent mye på, og noen ganger får vi det til. Ellers så elsker den jenta å søke etter ball, men også ho har gått et blodspor i ny og ne.

Jeg har jo en forholdsvis stor flokk nå og det er artig å se forskjellen på tispene og hannbikkjene. Det tydeligste her i huset er at tispene aldri er langt fra der hvor vi er. Går jeg inn, går de inn. Går jeg ut går de ut. Hannbikkjene er gjerne ute samme søren, bare det ikke regner.

Fant forresten ut det at det er i underkant av 14 dager til båndtvangen er slutt :) Blir bra det at jeg endelig blir lovlydig igjen noen måneder ;)

Issey vokser seg vakrere og vakrere :) Ho ser for meg ut til å bli ei stor langbeint tispe. Nå er ho 46 cm i mankehøyde og veier over 12 kg. Ho utvikler også en nydelig mørk rød farge. Alt nå er ho mørkere i pelsen enn Kasper. Nå skal det sies at Kasper har fått dårlig pelskvalitet de siste ukene, trolig pga depresjon men allikevel.

Ho har et nydelig feminint hode, med god toppknoll og flott stopp og de nydeligste mørke øyne en kan tenke seg :) Ja jeg er forelska ;) Issey har også flotte bakbeinsvinkler og en fin skrå nedover linje fra sin lange hals til hale...Høres jeg ut som en utstillingsdommer nå eller ;) Nå er det jo ikke tvil om annet enn frøkna skal stilles så det kan godt være hehe ;)

Issey har virkelig begynt å få opp farten når ho løper. Ho har også begynt å få mer interesse for å hente og leke. Vi har hver dag noen bitte små treningsøkter og ho elsker det og lærer fort bare ho får litt frolic for det ho gjør :) Jeg har heller aldri hatt en mer rampete valp enn denne langbeinte skjønnheten. Ho stjeler og lemper sine valpete labber opp på bord og benker. Alt skal undersøkes og gjerne stjeles med ut...Vi bytter mye for tida for å si det slik vi mennesker, både leker og godbiter bytter vi bort for å få tilbake sokker, sko, pyntegjenstander osv ;)

Issey er nå med på morgenturene våre. Ho begynner å elske å være i skogen og undersøke og leke med kvister og kongler. Om 1,5 uke skal vi begynne på valpekurs hos School4dogs og det gleder vi oss til :)

Ronja og Issey passer ikke akkurat som hånd i hanske for Issey har for lengst vokst fra Ronja, men i lek så er de ganske like og fulle av liv :)

LItt annerledes blogginnlegg...

2011-07-28T21:25:00.000+02:00

De siste 6 dagene har vært underlige her i Norge og det å skryte av bikkjer og hva vi har gjort virker så triviellt, men allikevel så tenker jeg at det er viktig å komme inn i det normale igjen for glemme kan vi jo aldri.

Vi var på biltur forrige fredag med alle bikkjene. Jada biltur med bilen full av bikkjer i et fryktelig regnvær. Vi hadde det flott vi på tur med et par lenger turer og små lufteturer. Jeg husker enda hvor vi var i det vi hørte på radioen at det hadde vært bombe i Oslo. Det var i Osen i Setesdal og akkurat ved en campingplass der det ble arrangert countryfestival! Den automatiske tanken var jo det terrorangrepet som har vært vente - ekstreme islamister. Men i det vi kjørte forbi Hallbjønnsekken så kom neste beskjed på radioen at AUF leiren på Utøya var under skyting. Da kom det nesten i kor fra oss to i bilen at dette er en gærning og han er nok norsk...Vel hjemme igjen fikk vi opplyst at gjerningsmannen var etnisk norsk...Lørdags morgen kommer jeg aldri til å glemme for vi slår på tv klokken 8 og der står det en tårevåt Stoltenberg og opplyser om at over 80 er drept på Utøya (heldigvis har tallet blitt noe nedjustert), men jeg reagerte sterkt. Veldig sterkt og mye sterkere enn jeg hadde trodd jeg ville gjøre i en slik situasjon hvor jeg langt fra er direkte berørt.

Jeg har gått kvalm i flere dager, nå begynner det å gi seg og det er stoltheten av hvordan den norske befolkning har reagert med kjærlighet og ikke med hat¨! Dette er det som har fått bort kvalmen min. Men forstå kan man nok aldri gjøre...at en mann kan ha en slikt fremmedfrykt at han dreper helt uskyldige unge mennesker fordi han ser de om kommende innvandringsvennlige...Vi eier ikke jorden, vi eier ikke Norge - men vi er så heldige at vi disponerer denne delen av planeten jorden. Det gleder meg å se hvor flott alle deler av den norske befolkning tar avstand til handlingene og står sammen og måtte dette vare.

Det som har gitt meg noen gode stunder der jeg har koblet ut alt dette triste er tida med bikkjene. Gode turer, gode treningsøkt og lek har vi hatt mye av i hele sommer igrunn. Men de stundene ble ekstra gode nå den siste uka.

Forrige tirsdag var jeg og tok bilde av foten til Kasper - nedslående nyheter av å det ikke gikk an å se at det hadde grodd i det hele tatt. Men bruddet ligger stabilt så det må jo gro snart. Nå har det gått litt over 4 uker siden han gipsa foten og Kasper har gått gjennom en periode der han nesten ble depressiv. Han har alltid levd et aktivt liv og det å plutselig skulle være i ro ble nok hardt for han. Vi har fått bedra det med å ta han med i bilen og lufta han på forskjellige plasser når han skal ut på do. Vi skal jo ikke gå langt med han, men med å bytte steder har vi fått opp humøret hans igjen...

Vi er jo selvsagt rundt og sosialiserer, vi har jo valp. Det har vært mye elendig vær og det er jo flott for da er det ikke varmt å sitte i bilen. Det betyr at de andre også har fått vært med og sosialisert seg. Issey er bare herlig. Hun er tøff, sosial, kosete og glad. Nesten litt for glad for ho vil hilse på alle :)

I dag har ho fått de siste vaksinene sine, så nå er ho ordentlig klar for sosialisering, men vi har valgt å ta sjansen for å få brukt disse viktige sosialiseringsukene før ho blir 14 uker og det stenger litt. Vi har hilst på det meste nå tror jeg...Vi trener også en del, men blir mest innkalling (kommer som et skudd), leik - jobber vi hardt med å få til), og litt enkle øvelser.

Gjett om vi ble glade da...

2011-07-16T11:39:00.001+02:00

I går til morgenen våkna vi her i huset av noen fæle smertehyl fra Issey som lå i gangen utafor soverommet og sov i bur. Jeg for opp og var vel ute på gangen og inni buret etter max 10 sek. Da lå Issey og ynka seg. Jeg løfta ho ut og ho hylte til av smerte. Jeg bar ho ned i 1. etasje og satte ho på gulvet og ho nekta å forsøke å reise seg. Jeg løfta ho ut slik at ho skulle komme på do og da fikk jeg se at ho halta fryktelig på høyre frambein. Ho forsøkte å gå litt, men ynka seg og ryggen var bøyd og det virka som om ho hadde veldig vondt. Ho halta seg inn og la seg på dyna til Kasper og sovna. Ho lå ubevegelig og sov i en time, og når ho våkna så nekta ho å gå...Da ringte jeg veterinæren for vi var begge overbevist om at det ble nok en setter med brukket bein og gips. Vi har vel regna oss fram til at ho må ha satt poten fast i en sprinkel i buret og rivd den til seg når ho våkna. Vi fikk avtale på ettermiddagen om å komme ned å ta røntgen og skulle miraklet ha skjedd at Issey ikke halta mer skulle vi ringe og avbestille...De begynner sikkert å bli litt lei av meg nå ;)

Ihvertfall så måtte jeg vekke Issey når vi skulle dra. Jeg bar ho ut og satte ho ned på plenen så ho kunne tisse før vi dro...Og gjett hvem som ikke halta da..

Joda Issey halta nå bare så vidt at vi la merke til det vi som visste hvor...og nå kom rampestrekene og humøret tilbake også så da avbestilte vi timen, og tar det med ro et par dager. Ser ingen halting i dag forresten :) Så da ble vi letta da...nå som det trolig nærmer seg slutt på gips på Kasper så hadde det vært slitsomt å starta på den igjen...

På onsdag var jeg, Issey og Ronja på hundetreff i Drangedal. Mye herlig sosialisering med løse bikkjer og bikkjene storkoser seg. Det er faktisk ikke noe krøll. Jeg er veldig observant og ser etter bikkjer som bøller, men så langt er det sunne bra hunder med godt språk der. På onsdag var det også et par andre valper der og Issye fikk virkelig lekt fra seg litt. Ho er tøff og med på moroa den frøkna der. Den ene valpen var faktisk en av valpene etter Kasper.

Det blir mye bading for tida på hundene for det om det regner titt og ofte. Men det bryr ikke de seg om. Pga Kasper sin skade så ser jeg at de andre heller ikke får like mye tur som ellers for jeg syns det er så vondt å gå i fra han som står igjen og piper pga at han ikke får bli med. Han elsker jo tur...håper snart ro tida er over for hans vedkommende så vi kan komme i gjenge igjen.

Vi har titt og ofte litt treningsøkter på plenen. Vi er også mye ute og sosialiserer. Når det ikke er for varmt til å sitte i bilen så bytter jeg på å ta med en eller to av de voksne når jeg og Issey er ute. Det har blitt mye Mike da, for han elsker å kjøre bil og er inni bilen før jeg nesten rekker å komme meg dit. Mike får noen runder der det er mange hunder og det går bra. Han er flink :)

Elsa har innbilt svangerskap for tida...og er merkelig som bare en slik hund kan være. Klengete og passer på det meste...Ho har også blitt livredd for summende insekter etter at ho fikk vepsestikk for et par uker sida. Vepsen satte seg fast i øret og ville ikke slippe taket og ho var helt satt ut etterpå...Jeg fikk også vepsestikk for noen dager siden og jeg fikk høyretommelen dobbel så stor som den venstre...Vondt altså...

Til tirsdag skal vi ned å ta bilde av foten til Kasper nå håper jeg den har grodd nok til at vi kan ta av gips skinna. Han får så store væskende gnagsår av bandasjen og noen ganger blir han helt slapp og depressiv og da er det bare å få bytta så nå har jeg fått med bandasje hjem sjøl for å bytte, og den jeg satte på har tydeligvis vært god for jeg polstra litt ekstra i toppen med vanlig bomull og etter han fikk på den har han vært på godt humør :)Det er ikke der skinna sitter som er problemet men der bandasjen slutter på måte og i ledda hans...

Lille krølle eller Ronja Røverdatter begynner å bli rikt behåra. Det er ikke vi som ikke gidder å klippe ho altså, men ho sparer til utstillingspels for vi har lyst til å forsøke ho på utstilling utover høsten. Vi trenger bare en puddelklipper. Jeg vil gjerne lære selv for å kunne klippe Ronja uten å være avhengig av andre. Jeg tar nå stussing og ansikt og poter selv. Jeg ser jo det at pelsen hennes nå begynner å bli mye mer innvikla å holde fin og jeg nekter å ha en hund som ikke kan utfolde seg i skog og mark. Så det ekstra arbeidet må jeg bare ta :)

Her skjer det mye...og blogging og data er nedprioritert ;)

2011-07-10T13:18:00.000+02:00

Vi har mange baller i lufta akkurat nå...og veldig mange av de ballene er hunderelatert ;)

Issey vokser, og koser seg. Lille krokodille er blitt "kallenavnet", for ho går konstant med munnen åpen for å være klar til å bite over det ho kommer over hehe ;)

Issey virker til å være en veldig sosial, trygg, harmonisk valp som er nysgjerrig, tillitsfull og tøff i nye situsjoner. Vi er rundt omkring og sosialiserer så godt vi kan, men det at ho blir fryktelig fort bilsyk ødelegger litt for det dessverre. Ho spyr etter en 5 min bilkjøring og da kommer vi ikke langt her inn ei skauen...Vi har fått kvalmestillende bilsyketabletter egna for hunder og de har vi brukt en gang og ser ut til å virke. De heter forresten Cerenia om noen lurer, og er reseptbelagt.

Issey har gått rett i våre rutiner. Ho spiser 3 måltid pr dag, og en mer sulten valp har jeg aldri vært borte i. Ho maser høylydt når jeg begynner å ordne til mat til ho. Ho har også den siste uka vært med på små turer oppi skauen her. I starten så dilta ho i beina mine hele tida, men nå går ho ihvertfall et par meter i fra meg slik at jeg ikke trenger være så redd for å snuble i ho. De som har fulgt med på bloggen min i noen år, husker kanskje at jeg falt over Elsa slik at ho mista pusten m.m. Så valper i beina har jeg respekt for...
Når klokka blir ca 22 om kvelden så er Issey klar til å opp i buret i 2.etasje og legge seg. Ho er ofte ute ca klokka 22 og etter det så går ho de to trappetrinna ho tør opp i trappa for å vise meg hva ho vil. Ho sovner da som ein stein og sover helt til ca 8 på morgenen. Forresten veldig deilig å ha valp når en har ferie ;)

Mike elsker å leke med ball, og det morsomte er når vi får besøk. Han har en innpåsliten avleveringsmetode må jeg vel si.

Alle bikkjene har funnet tonen. Den som holder seg litt på avstand er Kasper, men det er ikke så rart. Han er "handikappa" med sin gips og ikke så vigør og lett på beina når han går på 3 bein. Egentlig er det lite herjing med bikkjene her i huset. De har noen runder en gang i blant, men Ronja og Issey de har virkelig funnet herjetonen. Og de lekeslåss og surrer rundt stadig vekk.

Kasper har nå snart gått med gips i 2 uker. Etter 3 uker skal vi ta nytt bilde og forhåpentligvis kan vi ta av gipsskinnen da for han får store gnagsår av bandasjen. Vi bytta gips på torsdag, og da åpenbarte det seg store væskende gnagsår, og gipsen ble laga lavere. Det svei tydeligvis veldig og Kasper virka veldig utilpass og så ut som hadde vondt på torsdag kveld. Så da var det å gi han en smertestillende, og ta en ny tur med gipsbytte på fredag. Da satte de gipsen veldig løst på oppi enden og polstra ekstra godt. Jeg fikk sydd til en gammel 90 talls sykkelbukse og med den på så har han latt gnagsåret og toppen av gipsen være i fred. Vi tar en ny skiftetur til dyrlegen på mandag. Så kan han forhåpentligvis gå med samme gips ei uke.

Vi har iallefall nok å gjøre i ferien. Vi må også få malt uthuset, men med det ustabile været så er det ikke så veldig gøy å sette i gang noe ute.

Issye bebisen er her :)

2011-06-28T23:10:00.001+02:00

Husets svenske nr 2 er ankommet :)

Lille Dubliner Issey Miyake ble hentet i Gøteborg på mandag. Hjemturen gikk over all forventning. Ho sovna på fanget mitt og sov hele første del av turen der. Fra grensa og hjem sov ho i buret, da begynte ho å bli lei av å bli holdt fast. Som irsk setter valper flest så er balanseorganet seint utvikla og ho kasta opp på Nordbysenteret, mens jeg var inne å kjøpte flåttmiddel og ormepreparat :) Gjett om det var ein som sto på utsida av bilen når jeg kom ut igjen da og var ganske så kvalm ;) Han var tobeint for å si det slik ;)

Issey og Mike hilste på hverandre ganske raskt fordi vi måtte stoppe og gi alle vann. Mike syns det var ei søt lita jente :) Ronja hilste og syns ho var litt småteit, men ok. Elsa lot vi så vidt lukte litt før vi tok de fra hverandre, for vi venta bråk der. Kasper hoppa rundt på 3 bein og hilste så vidt før han hadde nok med å tisse :)

Endelig hjemme seint på kvelden så var det å få løpe litt ute, før ho endelig fikk mat. Da var Issey sulten da, ho spiste som en gal og det gjorde de andre også :) Sengetida kom kjapt etter vi kom hjem og etter nok en tissetur så var det å legge ho i buret ved siden av senga vår. Ho var ikke vant til bur, og sleit med å roe seg ned. Men med fingrene mine stukket inni buret så roa ho seg. Vi våkna av at ho peip klokka 3, da var det ut og tisse og så legge oss igjen. Da sov ho resten av natta til klokka halv 8. Da peip ho igjen, og da var det opp, ut og så inn å få i ho litt mat. Så ut igjen sammen med de andre. Elsa fikk også hilse og det gikk over all forventning. Så den barnegrinda vi satte opp for å dele huset den har ikke stått annet enn oppe. Elsa og alle de andre har gitt ho valpelisens :)

Kasper har skada seg og brukket et bein i poten. Det er et stabilt reint brudd, og det ble vurdert å bare holde han i ro. Men pga alderen hans og at han er litt utstø på 3 bein, ble det bestemt å gipse beinet hans slik at han ikke skal slå det eller bli frista til å bruke det. Kasper tar dette med stoisk Kasper ro, og er foreløpig veldig flink til å regulere dobesøk og nødvendig bevegelse. Pga belastninger når han går på 3 bein, ble det anbefalt å la han gå løs for å slippe stress med bånd. Det ser foreløpig ut til å passe Kasper bra :)

Herregud...SKAL DU HA ENDA EI BIKKJE!!!

2011-06-24T08:27:00.000+02:00

Veit ikke hvor mange ganger jeg har hørt den kommentaren den siste tida. Men ja vi skal ha enda en hund, og til mandag skal vi hente ei lita irsk setter frøken i Sverige. Vi er da virkelig to voksne mennesker jeg og gubben og vi må da kunne ta våre valg om de skiller seg fra andres...Få dere unger istedet! Altså...Jeg tolker det slik at man kan sette til verden hvor mange unger man bare vil, men helst ikke eie så mange hunder man vil....? Hva er størst ansvar? Uten tvil barn....

Vi gleder oss i allefall, og vi ser fram i mot å få denne lille frøkna inn i den nå litt småstore flokken vår. De fleste er planlagte, men vi kommer jo ikke fra at Ronja ikke er det. Men den lille frøkna lever et trygt og godt liv her go trives og har det alle tiders. Elsa var heller ikke så veldig planlagt, men ho er koseslikkejenta vår for det. Derimot så er det planlagte Kasper og Mike. Mike var planlagt på den måten at det skulle komme en border collie gutt hit etter Roger. Det skjedde litt brått, men allikevel godt :) Kasper var planlagt som hund nr 2 i 2001 og denne irsk setter jenta har faktisk vært planlagt siden februar 2002. På NKK utstillinga i Bø i februar det året så vi for første gang en irsk setter av show type og ble forelska...(og nesten utvist av jegerfolket rundt show ringen når vi kommenterte det). Den dagen ble det bestemt at den sommeren Kasper fyller 10 år skal vi ha en ny irsk setter.

Vi vet at Kasper og Mike tar vel i mot den lille. Det samme gjør nok Ronja, men vi vet at Elsa trenger tid. Så nå er barnegrinder innkjøpt på biltema og huset kan deles i to uten å sperre noen borte fra flokken gjennom stengte dører :) Elsa er ikke glad i forandringer, men når ho får tid på seg så regner vi med at ho blir like glad i valpen som ho har blitt i Ronja. Elsa er ei hundejente som trenger å lære seg å kjenne alt nytt, men vi vet også at ho kan ta fort på seg omsorgsoppgaver slik ho gjorde mot pus når han kom.

Siden jeg var ganske så lita og så en engelsk film på tv. Der en flott kledd mann og en gutt gikk tur over åpent landskap med en flokk med hunder har jeg ønsket meg en forholdsvis stor flokk. Jeg har ikke trodd dette har vært oppnåelig, men nå får jeg oppleve det en stund. I allefall til Kasper takker for seg. Jeg har brukt å si at jeg har 3 og en kvart bikkje, og nå får jeg 4 og en kvart bikkje. Mini Ronja er den kvarte ;) Men nå er det inntaksstopp. Nå blir det ikke flere før minst to forsvinner...!!!

Valpen er også påmeldt valpekurs. Valget gikk på valpekurset hos school4dog i Tvedestrand. Et kurs der jeg også vil få mulighet til å lære noe og ikke bare valpen. Alltid lærerikt å gå på kurs hos dyktige instruktører :)

I år blir jeg sprø av flått. Bikkjene har nå både på seg scalibour flåtthalsbånd og exspot og de får daglig flått. Ser ut som om flåtten bryr seg mindre og mindre om flåttmiddel...Til og med jeg har fått flått i år og jeg blir jo aldri bitt av flått for det om jeg går i busk og skau flere ganger om dagen. Gubben bruker å si at jeg lukter så vondt at flåtten ikke orker å sette seg på meg ;)

Har ikke nenvt noe særlig trening, men vi trener og koser oss. Vi var også på Sandefjord hundefestival i helga og jeg hadde med Elsa og Mike. Snille greie bikkjer å ha med, for det om Elsa ble ordentlig skremt i det vi skulle inn på plassen og speakeren plutselig snakka i høytaleren som var veldig skarp og høy.

På onsdag var vi innom et uoffisielt hundetreff på bygdetunet i Drangedal. Kjempeflott, og spesielt for lille Ronja som fikk løpe løs sammen med mange andre små hunderaser, av begge kjønn. Jeg mener at det er litt viktig for hundenes språk at de får slike opplevelser. Jeg angrer mye på at Elsa og Mike ikke fikk de mulighetene. Mike har fått seg et par buddiser nå da, og den ene er faktisk en hannhund, med et tilsvarende "hundefrykt" som Mike og ganske lik oppførsel når de reagerer. Men de to de elsker hverandre merkelig nok :) De har brukt lang tid på å bli kjent, og vi har trent mye side ved side med hundene i bånd og en dag skjedde det et lite uhell og de kom bort til hverandre og endte rett i lek. Skal forsøke å ta bilde av de neste gang vi treffes. Jeg syns det er veldig viktig at Mike også får slike erfaringer i livet :)

Mike har kommet seg veldig den siste tiden, men vi har fortsatt en vei å gå før han er klar for konkurranser. Men jeg har så stor tro på treningsmetodene jeg driver på med og vi fortsetter kosen på veien :)

Sommer er her - på besøk i allefall :)

2011-06-05T15:12:00.001+02:00

Bildene får tale for seg selv om hva slags turer vi har om dagen :)
I uka som har gått så har vi vært sånn ganske aktive ihvertfall. Vi har hver dag hatt vår vanlige treningsøkt. Jeg har faktisk ikke trent noe særlig med Mike og de nye Lp øvelsene i klasse 1, da vi trener litt andre og morsommere ting, men nå har jeg tatt meg sammen og vi har kommet lenger på de nye. Hopp over hinder går bra, avstandskommandering er det litt verre med for det er en fryktelig kjedelig øvelse syns jeg ;)

Mike har også trent en del feltsøk og vi har tatt et par spor. Pluss mye vannapportering da :)

Elsa har trent en del fremadsending i agility, og reine fartsstrekker. Jeg synes å ha observert at ho har satt ned farten litt, og jeg lurer på om det skyldes utrente meg ;) Vi har i allefall fått kjørt oss, og i sammen med det å trene fartsstrekker har vi også fått trent litt bli før ho får klarsignal.

Ronja har fått opp agilitylysta si, og nå får jeg ho til og med gjennom tunnellen, og jeg ser ho har det moro og det er jo det viktigste. Ronja har også fått en langtur, som den store sterke brukshunden (på 4 kg) ho er så valgte min kjære å ta med ho på ein lengre skog/fjelltur. De hadde kosa seg forsto jeg på bildene. Til og med vært i nærkontakt med elg og som den lydige hund Ronja er så kom ho fort bort til Gustav når de møtte elgen. Flink jente som var fryktelig sliten på fredagskvelden. Så sliten at ho fikk slippe å bli med på NKK Drammen på lørdag som egentlig var planen.

Kasper har gått et par spor i uka som har gått, og nå som jeg trener lydighet igjen så får også han seg noen runder for det digger han plutselig igjen. Det er også hyggelig å se at muskelmassen i bakbeina har blitt noe bedre, men han skjelver fortsatt en god del i bakparten. Uten at dette ser ut til å plage han noe nevneverdig av den grunn. Like glad og fornøyd :)

Lørdag tok jeg med meg Mike og Elsa til Drammen. Vi hadde en kosedag med å følge med på puddelutstilling (jeg må lære) og å gå rundt å se. Vi satte oss ned ved eliteringen og kikka på fryktelig mange bra utøvere, inkludert en halvsøster av Mike. Det eneste lokale innslaget jeg så denne dagen var konkurranselederen i den midterste eliteringen. Jeg må jo si jeg anbefaler hundefolk å reise og se på slike tilstelninger også. Fryktelig mye å lære og har man med seg hunden så får man også sosialisert ;)

Mike og Elsa oppførte seg nesten helt upåklagelig. Mike hadde noen få små utbrudd og alle kom når det var hunder i ringen som så ut til å være på "ville veier". Han liker ikke hunder som stressløper mot han og ikke så rart for det er jo slike måter han fikk smellene sine. Men jeg så en stor forbedrelse bare i løpet av dagen og ikke minst så lærte jeg hvilke signaler jeg gir han når jeg får hunder i stor fart rett mot oss. Jeg måtte trene med meg selv og da utagerte faktisk ikke Mike heller. Jeg merka at jeg fikk høyere puls (hjerterytme) og at jeg stramma båndet mens jeg påkalla Mike sin kontakt. Fy skam sier jeg til meg selv.

Mike sjarmerte også noen valper og valpe eiere. Skjønningen min det :) Elsa var også veldig rolig, men ho sovna med hodet på fanget mitt mens vi satt og kikka på LP og når en mann plutselig snakka til meg så kvakk jeg til og det gjorde Elsa også og satte i å bjeffe ;)

I varmen så blir turene litt kortere og de går ofte ned til et vann for at bikkjene kan få duppa seg litt og avkjølt seg.

Nå er det bare tre uker til bebisen vår kommer og vi gleder oss stort :)

Vi er i farta :)

2011-05-29T18:22:00.002+02:00

Her er vi i farta for tida , med lek og trening. Frostebikkjene driver på med mye rart for tida, og har en del artige planer framover.

Elsa trener og trener agility. Ho elsker det, og kunne ha holdt på hele dagen om ho fikk sjansen. Det vi sliter med er starten. Jeg har jevnlig trena på å vente på kommando, men når det står et hinder foran så funker det ikke altså ;) Vi jobber og jobber med det, og det er ved slik jobbing konsentrasjonsproblemene til Elsa blir tydelige. Vi har begynt helt på skratsj og nå vi bruker klikkeren. Nå har jeg klart å komme så langt at jeg har kommet helt på andre siden av hinderet før jeg belønner. Tjuvstarter er jo så kjedelig ;) I helga har vi faktisk også trena en del lydighetsøvelser. Jeg trena med Mike og Elsa surra rundt oss. I ei pause så kom ho plutselig å tok frivillig utgangsstilling og da kjørte jeg på med litt fri ved fot, dekk ved holdt, avstandskommandering og innkalling :)
Blodspor har også Elsa fått sansen for. Jeg liker å gå spor for da slipper jeg å avtale med andre hele tida for å trene.

Ronja har både trent litt agilty og litt utstillingstrening. Planen er å stille Ronja over sommeren. Vi håper og tror at ho kan være i utstillingslengde på pelsen i slutten av august/september. Jeg har også fått ei til å lære meg utstillingsklipp, like godt å kunne det sjøl igrunn så slipper en å mase på andre hele tida. Ronja er fortida med overalt. Ho trenger det å bli tatt på og søke positiv kontakt med fremmede mennesker.Ho er sosial, men som pudler flest ørlite grann reservert.

Jeg har forresten funnet ut hvorfor mange med småhunder velge å løfte opp bikkjene sine når det kommer store bikkjer. Vi har hatt et par ekle episoder når vi har vært ute i tettbygde strøk, der hunder som har gått forbi oss har fått jaktinstinktet i farten når de kom nær Ronja. Hadde de vært løse så tror jeg den bikkja hadde blitt rista til døde...Heldigvis har ikke Ronja forstått dette da, og jeg klarer å gå avslappa og rolig, men ser at jeg svinger litt rundt store fremmede hunder når jeg er på farten med Ronja.

Ronja tiltross for en svært liten kropp med mankehøyde på ca 28 cm så elsker ho å gå i skogen. Ho drar med seg det meste av kvisten hjem i pelsen, men ho fryder seg på tur. Ho har også gått et par korte blodspor og ho går bra faktisk. Ser også at ho blir enklere og trene med nå som ho har vært her ei stund.

Kasper han kommer å vil jobbe når de andre jobber, iallefall enkelte ganger og han får seg noen små runder i agility eller ei lita økt lydighet innimellom. Han går også en del spor.

Mike var med på LP stevne i Kragerø og kikka forrige helg og han var veldig rolig og fin.

Vi trener en del LP for tida vi også. Vi trener både klasse 1 og klasse 2. Det vi derimot ikke får trent er fellesdekk så konkurranser ligger laaaaaaaangt fram i tid. Men vi har da nok å jobbe med vi allikevel. Er ikke konkurransene som er det viktige heller. Jeg og Mike her oppnådd mye viktigere ting sammen enn å konkurrere. Mike har også lært meg utrolig mye mer om hund. Det viktigste er at vi storkoser oss sammen og har det gøy. Mike trener også litt agility og spor. Men vi jobber også litt med feltsøk for tida for å skru på nesa hans litt mer :)

Til tirsdag er bebisen vår 4 uker :)

Litt av hvert :)

2011-05-18T17:47:00.001+02:00

Ronja og Pus vil også ut...

Dagene går sin gang og ikke minst så har vi mye spennende i vente.

Til Mike sin store glede så har min lydighetstreningsmotivasjon kommet tilbake. Jippi! Utenom det så nyter vi livet med lange lyse kvelder og en skog som er fullt tilgjengelig til å gjøre akkurat hva vi vil i :)

De to brune og vakre :)

De to brune fikk seg ei lita gjeterøkt om helga og de liker det, vi var så heldige å bli spurt om å bli med noen som skulle trene i Ulefoss og da slo vi jo til. Elsa blir litt døv, men Mike er ganske så lydhør, men Mike kan fort bli litt krokodille om han blir pressa for nære sauen ;)

Den rød og den bleik brune, vakre og nysgjerrige...

Helga før det var jeg og Ronja en tur i Kristiansand både lørdag og søndag. Lørdag skulle vi se på de irske setterne, men der røyk de ut alle 7 med blå sløyfe.

Søndag var det pudlene sin tur, og for å et styr, men vi får kaste oss inn i det utover høsten. Fikk prata med en del puddelfolk og de mener Ronja er vakker og rasetypisk. Vi trenger derimot pels og litt utstillingstrening for å få til noe, men det er vel bare å sette igang ;)

Gjengen samla...

Gjengen har også både gått en del spor den siste tida og de har trent agility og ulike CU øvelser. Ronja begynner å bli litt lettere å trene med, men vi sliter litt med motivasjon. Hun er umulig å lokke eller lure så dette er en utmerket klikkerhund hehe ;)

Hmmm? hvem har vært her da?

Vent da!

Hvitveis så langt øyet kan se...Hvem trenger Jomfruland i hvitveistida :)

Det daglige badet er viktig :)

De som kjenner oss vet jo også at gode turer er viktig og nå på denne årstida hører jo et daglig bad med. Gjerne litt apporttrening i vannet også.

Eller hvorfor ikke slå det sammen med en leskende drikk :)

Hei der :)

Hvilepause

Hva er nå dette da? Jo Pammie og hennes 15 små :)

Vi gleder oss til slutten av juni :)

Det er tusen veier til Rom...

2011-05-15T15:36:00.004+02:00

Og jeg har gått mange av de…

Jeg begynte å trene hund i 1988. Den valpen var vel den mest planlagte, forberedte valp som noen gang har kommet til sin nye eier ! Jeg og den valpen var vel også igjennom alt det som kan gå alt i et hundehold.

Jeg leste tonnevis av bøker om trening, oppdragelse og rasekunnskap. Bøkene som var populære på den tiden var “Du er sjefen” av Nordenstam, og en bok som het “I ulvemors sted”. Begge disse forfatterene var veldig opptatt av lederskap og at du som ny valpe eier skulle gjøre slik som ulvemor eller tispa ville gjøre med valpene. Nemlig ta valpen i nakkeskinnet og snakke bestemt til den, eller rett å slett legge den på rygg og vise at du var sjefen. Selvsagt så gjorde jeg jo dette her da, og når jeg begynte på valpekurs når valpen var ca 5 mnd så fikk jeg enda flere slike tips. Du må ta den bestemt og så vise den hva du vil om den ikke gjør det du ber om. Det var aldri snakk om at man kunne ta valpen for hardt, nei slik gjorde jo ulvemor og selvsagt også tispa. På valpekurset så gikk vi alle i ring, etter hverandre. Mens vi gikk der så skulle valpene både lære å gå på plass og ikke minst lære å stå og å dekke. Alt dette skulle skje mens det var hunder tett på, på alle kanter. Gjorde ikke valpen som vi ville så skulle valpen tas bestemt og hardt. Tid til å belønne det som var bra var det sjeldent, men valpene fikk stukket til seg en godbit når vi var godt ferdig med hver enkelt øvelse. Jeg hadde jo også lest en annen bok på den tida og de sa noe om at du skulle lokke valpen til å gjøre det rette, med godbit. Dessverre så husker jeg ikke hva verken bok eller forfatter het, men dette er jo noe vi alle kjenner til. Altså innlæring med lokking. Gjorde ikke valpen som du ba om så var det også her viktig at du bestemt gikk bort til valpen. Kikket den hardt inn i øynene, gjerne tok tak i skinnet rundt kjeven og sa bestemt nei. Så skulle du gjenta lokking for å få valpen til å gjøre det du ba om.

Opp gjennom tidene så har jeg lest et uendelig antall hundebøker. Alt fra dressur til rasekunnskap, atferd og helse. For meg skjedde det en stor forandring i mitt hundehold høsten 1998. Den sommeren overtok jeg hannhunden Roger. En blandingshund på ca 1 år som hadde levd største delen av sitt første år på kennel. Tatt fra eier pga at han ble innlagt fordi han blottet seg og organisert omplassert av politiet i Skien. Han hadde egentlig stått så lenge på det dyrepensjonatet at han skulle vært avlivet for lengst. Det var hans glade og sorgfrie ytre som reddet den gutten.

Roger var en glad, snill, og valpete unghund. Han hadde aldri lært bitehemming og han var ekstrem til å henge seg fast i mine hender, føtter og klær. Tenk dere selv at en hund på over 30 kg biter seg fast i deg. Heldigvis for den hunden så møtte jeg den høsten en hundetrener med litt andre synspunkter på hundetrening enn det jeg tidligere hadde erfaring med. Hun ba meg om å trene mye ro med Roger. Ikke stress han opp med å mase på han sa hun. Belønn det du vil ha og forsøk så godt du kan å få belønna det han gjør som du ønsker han skal gjøre mer av. Store deler av det kurset satt jeg på stolsekken min og belønna Roger for ro og for at han klarte å stå ved siden av meg uten å bite meg eller stresse. Den forandringen jeg så på min Roger var total. “Valpebitinga” forsvant og jeg så at det sakte men sikkert så kom det fram en treningsivrig unghund i stedet. Vi trente og vi stortrives med det, og vi begynte å trene mot konkurranser, men fortsatt så sleit jeg med “bli” øvelser. Roger likte godt å trene tett inntil meg. Neste skritt mot nye treningsveier fikk jeg sommeren 1999. Da ble jeg lurt med på et hundekurs i Kongsberg, av nettopp den hundetreneren som ga meg nye tanker om hund og trening høsten før. Instruktører på det kurset var Terje Østlie og hans nåværende kone, som den gang het Inger Djupvik. Jeg kom på gruppe med Inger Østlie og hun viste meg hvor viktig kontakttrening var og hvor viktig det var å variere belønning. Hun viste meg også hvordan jeg skulle trene inn ro i “bli” øvelser og det var ved hjelp av utfordring ved hjelp av en leke. Jeg og Roger trente slik og blien kom på plass. Dessverre må jeg jo bare si at den måten å trene bli på med utfordring, den forsvant for meg i mange år, men dukka opp igjen høsten 2009 på et nytt kurs jeg gikk med en helt annen instruktør.

Høsten 1999 så flytta jeg og kjæresten min, nå mann, til Trondheim. Der kom jeg i kontakt med Canis og klikkertrening. Jeg fikk også mange nye impulser på kurs hos Nidaros Brukshundklubb. Her fikk jeg flere ganger høre om hvor viktig “timinga” av godbiten/belønninga var, og at man kunne aldri belønne for mye i en innlæringsfase. Jeg gikk et klikkerkurs og ble frelst. Dro sørover igjen med en haug klikkere og ville gjerne frelse verden. Gjett om folk hadde tusenvis av gode grunner for å ikke trene slik da. Mangel på lederskap og godbit avhengige hunder var noe motstandere av dette nye jeg da kom med.

Men sta som jeg er og at jeg ikke minst klarer å lage min egen mening om ting og stå for det så fortsatte jeg med dette og jeg oppdaga den roen og gleden jeg fikk sammen med bikkja mi i treningssituasjoner. Jeg ble også i 2000 presentert for Turid Rugaas sin bok om hundens dempede signaler. Den boka leste jeg ut på en kveldsbeite. Klarte rett å slett ikke legge den fra meg. Jeg så jo at hunden min kom med disse signalene sine til meg og i situasjoner vi kom opp i ute. Jeg ble frelst enda en gang og nå skulle jeg ut og fortelle alle om Turid Rugaas og hennes nye bok. Igjen rister folk i hundemiljøet på hodet og de tenkte nok at herregud ho der ho går jo på alt ting også da! Ung og dum vet dere i et miljø der de fleste var minst 20 år gamlere enn meg. Jeg bruker jo på den tida både dempa signaler sjøl på både egen hund og svarte fremmede hunder på den måten. Jeg leste hunder som stod på utsida av butikker og så ulike dempede tegn fra hunder overalt. Jeg var på hundetilstelninger og vrei meg i smerte over alle som overkjørte hundene sine. Det gjør jeg jo fortsatt sånn innimellom.

Det blir 2001. Jeg blir mer og mer opphengt i klikkertrening også på denne tida. Jeg har slutta helt med fysisk avstraffelse for en tid siden og trener og koser meg. Jeg begynner å konkurrere i klasse 1 LP med min Roger og han gjør det ganske bra. Vi skal nå opp i klasse 2 og jeg hadde jo aldri lært han apportering. Trening var ikke nytt for meg, men det var konkurranseøvelser i andre klasser enn klasse 1. Jeg får utallige tips om hvordan lære dette inn. Alle går selvsagt på tvangsapport, eller til nød leke den inn. Men tvangsapport får jeg beskjed om er absolutt det mest effektive. For meg var det ikke aktuellt og jeg ringer Morten Egtvedt i Canis som jeg tidligere har vært på kurs med. Har du et tips hvordan jeg skal lære hunden min å apportere uten å bruke tvang sa jeg? Ja sa han., og jeg fikk et detaljert beskrivelse på innlæring av apport. Vi setter i gang og i løpet av et par kveldsbeiter der det går et par pølsepakker, har jeg en hund som er gal etter apportbukken. På samme tid så skal vi få oss hund nr 2. Kasper, irsk setter og valp, kom inn i livet vårt. Jeg leste alt jeg kom over av hundetrening på nettet og var jevnlig inne på ekspertpanelet hos Canis. Før valpen kom hadde jeg lest at man skulle alltid se den gamle hunden i flokken først. Den skulle få godbit og mat først og den skulle først hilse på både deg og besøkende før valpen fikk oppmerksomhet. Dette ble brukt slavisk, og Roger og Kasper blir raskt perlevenner. Der Roger var “sjefen” eller les helten til Kasper. Kasper var fryktelig til å bite. Forrige gang jeg hadde valp så hadde jeg jo både lest og hørt at man skulle ta valpen når den beit i deg. Nå derimot så var jeg blitt fortalt at man skulle forsøke å overse, gå i fra eller rett å slett hyle til. Høyt og skarpt! Gjett om vi hylte, og lille Kasper han slutta raskt med den harde valpebitinga og bare holdt handa vår uten å presse tennene ned i den. Oj tenkte jeg, enda en ting å spre ut til verden ;). Hyggelig tenkte jeg å slippe å straffe hele tida. Gradvis så hadde jeg forandra meg fra den som straffa til den som belønna. Så var det tid for valpekurs med Kasper, jeg var blitt litt eldre og jeg satt med mye mer vidtomspennende hundekunnskap enn på andre kurs. På valpekurset så var det fokus på belønning, men også veldig fokus på at belønninga skulle bort så raskt som mulig. Hunden skulle lystre deg fordi du var leder. Jeg gjorde litt som jeg selv ville og var langt fra instruktørens yndlingselev. Jeg satt med en følelse av å sitte med viktig kunnskap og jeg hadde trua på alt det nye jeg hadde lært, og sta og egen som jeg er så nekta jeg å gå vekk fra det nye jeg hadde lært meg. Jeg har gått mange kurs med hundene mine, og noen kurs har jeg tenkt: “kjære instruktør vær så snill og fortell elevene dine hvordan de skal belønne og hva de skal belønne for”. Det har jo endt med at jeg som ikke kan holde kjeft har blanda meg inn og gitt mine medelever noen “gode tips”. Det burde være alle instruktørers førsteprioritet: Hvordan belønne og når belønner vi! Uten den grunnkunnskapen så vil aldri elevene få til det de har ønske om med sin hund.

I de neste åra så trener jeg aktivt i hundemiljøet og konkurrerer i lydighet, og trener også agility. Agility begynte jeg også med alt i 1989, men da var det ikke noe system i det jeg lærte hunden min. Det var å komme seg gjennom hindra. For meg var det naturlig å belønne og trene på samme måte her som i lydighet. Åra går og hundene mine blir gamlere og vi slutter med den aktive treninga ute. Hjemme trener vi fortsatt like intenst og fortsatt er jeg like lærevillig for å lære mer om hund. Så kommer dagen da jeg bare sitter igjen med Kasper. Jeg vet at jeg vil ha en ny hund og det raskt.

Plutselig så ser jeg at jeg har vært lenge borte fra hundetrening og mye er forsvunnet bort, men en ting sitter fortsatt i. Man belønner for det man vil ha og overser eller holder tilbake det man ikke vil ha. Når valpen kommer i hus så er jeg fast i trua mi. Her skal det trenes positivt og fokus skal være på lek, samspill og innkalling. Jeg har nemlig som alle andre hundeeiere en eller flere ganger bomma på innkallingstreninga, men nå trener vi innkalling så søla spruter og en hund som elsker å jobbe att på til. Kort tid etter kommer enda en hund inn i livet vårt og samme trening foregår her.

Så blir min nye hund angrepet av andre hunder i den mest sårbare unghundalderen. Han blir livredd fremmede hunder. Han utagerer kraftig og igjen må jeg søke ny kunnskap og hjelp. Jeg saumfarer internett, jeg kjøper nye bøker, jeg ligger om kveldene og leser Control Unleashed av Leslie MdDewitt. Jeg ser hva som er min hunds problem og det er fryktaggresjon. Jeg søker fortsatt hjelp og finner en hundeskole på nettet og vi melder oss på passeringskurs. Jeg får nå læring i sladretrening, i å bruker klikkertrening i å forandre negativ atferd til at hunden får nye positive assosiasjoner til ting det den er redd for. Jeg forstår konseptet og har det viktigste i all hundetrening: tillit til at dette er bra og går inn i det med treningslyst og åpne øyne. Jeg lærer mye nytt og trekker det inn i hundeholdet mitt. Vi trener på både pusteteknikker, ro på teppet og sladretrening. Forandringer i hunden kommer og på veien har vi det gøy og positivt på trening. Vi får en gjensidig tillit til hverandre, vi får en sterk relasjon vi to eller ska vi si en enda sterkere relasjon. En relasjon som er bygget av tillit og respekt og en belønning som hunden forstår.

Inni her en gang så kommer det en fjernsynsserie på TV-Norge. En liten meksikaner som heter Cesar Milan viser oss hvordan man skal trene hund. Man skal være bestemt og “pack leader”. I starten ser jeg ikke hva han gjør, jeg ser liksom de første scenene med en problemhund og så slutten med den perfekte lydige hunden. Men så begynner hjernen min å funke og jeg begynner å se de små tinga Cecar Milan gjør som jeg ikke liker den dag i dag. Han tolker alltid hunder som utagerer for aggressive, han bruker alltid harde metoder for å få slutt på dette og han overser alle de små signalene hundene gir om at de er redde, usikre og ikke føler seg vel. Jeg slutter å se på dette programmet. Det er ikke noe for meg, åra går og plutselig så er “hele” verden opptatt av denne flinke mannen som kaller seg hundehvisker og som redder farlige hunder fra den sikre død. Huff tenker jeg. Hvis disse hundene er så farlige som han sier, så hadde de nok selv heller ville dødd enn å bli trent av den mannen! Jeg begynner å se på programmet igjen og lurer nå på om jeg er helt borti natta kunnskapsløs som ikke synes noe om den mannen. Da ser jeg hans nye triks, det doble halsbåndet som han demonstrer for det gir bedre kontroll over hunden da det trykker mot luftrøret. Da tenker jeg for en dyreplager! Jeg har nå sett både spark, løfting etter båndet, elting og framprovosering av negativ atferd og også bruk av pigghalsbånd og strømhalsbånd. Fysj tenker jeg godt vi ikke gjør slikt her i landet. Men plutselig så får jeg se hundefolk som stikker fingrene i sida på hundene sine og sier “tsss” og skjønner at nå tror folk at denne mannen sine ideer skal løse alle hundeproblemer de har. Jeg begynner å lese og undersøke om mannen og finner ut at han sammen med National Geografic Channel hadde klart å stoppe både negative skriverier om seg og ikke minst rettsaker fra hundeeiere som hadde fått hunden sin ødelagt av han. Jeg så filmer der folk hadde satt fokus på alt det negative han gjør med hundene han liksom redder. Jeg sier liksom. Det gode skjer nemlig på film og på film kan man jukse og klippe det slik man selv ønsker å ha sluttresultatet.

I min verden der belønning, relasjoner og samspill er det viktige i hundehold og trening blir jeg ordentlig provosert og når mannen også skal komme til Norge og vise oss alt det “gode” han gjør sprekker jeg nesten. Jeg føler meg oppgitt, lei meg og frustrert. Skal vi tilbake til 1988 og avstraffelse? Vi har jo kommet så langt i alle fall flesteparten av oss, når det gjelder å trene hund. Vi har forstått at det er vi som har et ansvar for å fortelle hunden hva vi vil den skal gjøre, og belønne når det utføres i enten små kjeder eller større ferdige øvelser. Jeg tror i allefall at folk har forstått dette nå, men så ser jeg at de samme som ikke tør å sette seg inn i klikkertrening elsker denne mannen og det gjelder ikke bare en eller to, men mange. Jeg bruker facebook for å argumentere mot mannen. Jeg får noen få tilbakemeldinger og de mener å ikke se det jeg ser, tiltross for filmer og argumentasjoner. Det må dyr tåle får jeg høre. Mannen vet jo hva han snakker om. Jeg gir opp! Jeg kan ikke forandre folks meninger! Jeg må dessverre bare leve med at enkelte fortsatt straffer hundene sine for å oppnå raske resultateter, men et hundehold bør ikke være resultatstyrt av pokaler og ære.

Et hundehold bør være styrt av samspill, gjensidig respekt og glede mellom hund og eier. Setter man de tre tinga der øverst for seg selv som hundefører så er veien til eventuelle gode resultat morsomt, positivt og lærerikt og det samme vil det være for hunden J

Jeg hørte et sted: Når hunden tigger om å bli trent med og nekter å forlate din side. Da er du dens beste venn og leder!

Endelig vet jeg også hva jeg vil bli når jeg blir stor :)

Hilsen Anne-Mette

Sol og alt går framover :)

2011-05-01T13:04:00.001+02:00

Ei lita oppdatering frå oss. Me har hatt ei veke der det har skjedd mykje forskjellig. Me har faktisk vore veldig aktive.

Først på måndag så la eg ut spor og Kasper og Elsa fekk gå (blodspor). Eg forsøkte meg med vinkel uten blod til Elsa for første gong og det gjekk alle tiders. Ho blei litt rar når ho ikkje fant blodlukt akkurat i vinkelen og stoppa opp, men ho var forholdsvis raskt på farten igjen. Før i tida så merka eg alltid spora til Kasper, for han går noken gonger ut av sporet og det førte alltid til at eg stoppa han og ødela søket hans, men i det siste har eg kutta ut det og nå lar eg han bestemme og han kommer alltid som vanlig fram til sporslutt.

Elsa, Ronja og Mike har trena litt agility kvar dag. Ronja har fått opp motivasjonen til å hoppe, ho er òg kome langt i slalåmen, og svinger automatisk av seg sjølv rundt pinnane, men eg får ho ikkje inn i røret og pølsa. Mike har eg jobba ein del med det å følge meg når me trener agility. Han tar nemleg hindra heilt av seg sjøl om han får det for godt.

Det er ikkje tvil om at det Elsa som har kome lengst, og ho er veldig lett å føre nå. Ho har au fått ned farta litt slik at det er meir nøyaktighet i det ho gjer, og det passar meg bra for eg er alt for tung, feit og har dårleg kondis til at eg klarar å følge ho når ho set opp full fart. Filmen over her er bare ein liten "sneak peak" for dei som måtte vere interessert.

Tirsdagen var eg på kvelpebesøk i Kroken. Vakre små blandingskvelpar der min Kasper er stolt far. Eit flott og sosialt kull med ei veldig god bikkjemor.

På onsdag var me fyrst ein tur til hytta. Der kosa me oss heile dagen, med turer, spor og leik. På ettermiddagen var nesten alle bikkjene trøytte med unntak av Mike. Så då fekk han vere med til hundeklubben ein tur. Han bråka litt når me køyrde inn på plassen, men med litt belønning for ro så var han på nett. Me prøva oss for fyrste gong på ein slags fellesdekk. Eg vurderte dei bikkjene som var med til å ikkje vere nokon trussel for Mike og la han nokre meter på utsida av resten av bikkjene. Han hadde ei 10 meters line på seg. På veg inn på plassen beløna eg han for at han var roleg, men eg såg usikkerhet i augene hans. Eg tok derfor å beløna tett for ro. Det er ein stor uting med å trena fellesdekk på ein slik plass da. Det er tydeleg at Mike tar det veldig negativt når andre eigarar ropar "nei" til bikkjene sine. Då krøyp han saman, og eg klikka og beløna for at han låg, men eg kan ikkje trena tryggleik i fellesdekk inn på den måten. Han skal ikkje vere redd i ein slik situasjon. Det skal endast vere trygt og roleg. Etter 1-2 minutter beløna eg han og gjekk vekk frå banen. I ettertid har eg tenkt slik: Dei gongene Mike blei angrepen var under fellesdekk, truleg ropa eigar av bikkje som angreip "nei "i det bikkja tok ut og det ordet forbinder han i den settingen med at nokon kommer. Så eg treng nokon med rolege bikkjer som ligg, og der eigarane trener kun positivt for å få Mike trygg. Det har eg vel visst heile tida, men det er å finne nokre slike da... Men fellesdekk og lydighetstrening er ikkje alt her i verda. Det beste av alt er at min kjære Mike har fått positive assosiasjonar mot framande bikkjer.

Torsdag var me i skauen, og det blei au ei økt på plenen. Eg vurderte dagane før torsdag om eg skulle prøve på bronsemerke med Mike. Eg veit han hadde med 99 % sjanse klart det ;) men eg vil ikkje øydelegge noko for Mike nå når alt har gått seg til,så me tar den tida me må. Blir fleire moglegheiter :)

Fredag ettermiddag måtte eg berre få gjordt unna noko husarbeid. Så då blei det tur og ikkje noko anna. Eg gjekk au med ein rygg som krangla både torsdag og fredag.

Laurdag stod eg derimot tidleg opp og tok bikkjene med på ein lang skautur, før eg tok med meg Elsa og Mike til Arendal og såg på agilitystevne. Eg er veldig stolt av og fornøgd med gullklumpane. Dei låg og slappa av ved sida av stolen min og takla bra at folk og framande bikkjer gjekk forbi på alle sider. Mike blei usikker eit par gonger, og det ser ut som om han veit at når han roer seg så blir det belønning så han roer seg kjemperaskt. Etter i går kan eg sei at Mike har egentlig ikkje noko problem lenger :) Eg har ein redskap som eg veit virkar og det veit Mike au :)

Neste helg er det NKK i Kristiansand. På sundag skal eg og Ronja ned å se på utstilling. Me skal se og lære av erfarne puddelutstillere. Det einaste er at eg må opp frykteleg tidleg. Klokka 9 byrjar pudlane i ringen :/

Elsa har fått løpetid. Eg såg noko blod på golvet her på fredag, men eg tenkte ikkje på løpetid. I går kveld når me gjekk tur så fekk eg se at det var blod på fjellet der Elsa hadde gått og når eg sjekka så var frøkna i gong. Då veit me iallefall at frå neste tirsdag til neste laurdag er det unntaktstilstand her i huset ;) Mike og Elsa holder på i ca 4-5 dagar, ellers er det roleg. Så eg har ikkje noko å klage over. Nå er au barnegrindar på plass for å kunne stenge av huset under løpetid, utan at bikkjene er heilt fjerna frå flokken.

Påske, sol, skog....og orm!

2011-04-23T11:41:00.002+02:00

For ei nydelig påske vi har hatt i år :) Sol, varmt og null snø. Da er Anne-Mette på godt humør altså.

I går pakka vi sekker og oss sjøl og alle bikkjene i bilen og kjørte til Tørdal. Målet for turen vår var Vestlifjell ca 690 meter over havet.

Nydelig sol, og godt og varmt. Skogen er merkelig nok veldig tørr nå så pass tidlig på våren og løvet lyser jo grønt til og med mange hundre meter over havet.

Vi storkosa oss. Bikkjene fikk være fri og de holdt seg som vanlig rett rundt oss. Jeg var litt spent på hvordan lille dvergpuddel Ronja ville være på en slik lang tur. Dette var en tur som tok oss 2,5 time opp og 1,5 time ned igjen pluss at vi gikk rundt oppe på fjellet også. God plass der oppe altså. Vi var på tur i 8 timer og Ronja satt vel nede et par ganger, jeg løfta henne ned et par høye skrenter for ho fant ikke løsningen selv og bar henne over noe høy lyng. Men ellers så løp ho rundt og storkosa seg den lille 4 kg kroppen.

Det eneste jeg ikke liker er å treffe på orm. Først lå det en hoggorm på et lite gressparti. Den lå helt stille og jeg og Mike holdt på å tråkke på den, men når jeg hoppa til sides gjorde Mike det også. Ronja som kom bak oss hoppa like godt rett over og da hylte jeg altså. Heldigvis er de litt sløve på denne årstida. Etter det var jeg veldig obs på orm. Altså med andre ord, kikka godt der jeg gikk. Men vanskelig å se akkurat der bikkjene løper, og det som kverna i hodet mitt var at jeg ikke en gang hadde med prednisolon om en skulle bli stukket. Det hindrer i allefall hevelse. Vi hadde ei deilig pause med mat nede vet et lite fjellvann. Kasper lå i lyngen bak oss og sov. Plutselig så setter han i et bjeff og jumper ut av lyngen, etterpå står han å nistirrer inn mot senter av lyngen. Jeg tenker jo orm...og ja da etter å ha stått å kikka ei stund så ligger det ein sikksakkete ekling midt i lyngen der Kasper stirrer. Ingen skade skjedd, og jeg er glad det var Kasper som oppdaga ormen for den gutten veit å passe seg. Men da var det ikke lenger koselig å sitte der så vi pakker i en fei og får leda resten av flokken bort fra eklingen. Ormredd som jeg er måtte jeg jobbe litt med meg selv for å ikke se orm overalt etter det altså...

Men en vakrere plass enn det vi var i går kan jeg ikke tenke meg. Blir så god i kropp og sinn etter slike turer i vakker natur. En skjult liten perle dette fjellet, og det håper jeg det forblir :)

Bading er er jo kult. Elsa måtte etter dette ha seg en liten svømmetur over til oss igjen og gjett hvor ho rista seg ;)

2011-04-20T17:02:00.000+02:00

Her går dagene sin gang :) Vi trener og koser oss i skogen. Det går helst i agility for tida. Jeg ser jo at jeg har større motivasjon der enn i LP for tida. Jeg har ingen som motiverer meg og drar meg med på treninger. Jeg trener med et par som jeg har hjelpt litt, men de har ikke noe konkurranseinteresse innen LP og de har heller ikke noe erfaring med slikt, og da blir det ikke til at jeg får den hjelpa til å motivere meg sjøl. Men for all del vi har nytte av den treninga vi, men blir litt annerledes enn om en trener med konkurransefolk.

Pga av det så vurderer jeg seriøst å omskolere Mike til agilityhund. Han har jo trent agility smått og jevnlig hele tida, men det er liksom ikke det han skulle brukes til egentlig. Han er liksom LP hunden min han og han elsker det jo.

Når det kommer til agility så er nå apparata ute (minus vippa som jeg ikke får ut aleine). Jeg ble ordentlig imponert over Elsa her på lørdag. Jeg satte sammen alt utstyret og satte opp en bane. Elsa kom bort etter jeg satte ut slalåmen og helt på eget initiativ kom ho bort og tok slalåmen med inngang og 12 pinner korrekt ;) Etterpå tok vi en god runde på banen og for første gang så klarte vi å kjøre både fart og feilfritt på første forsøk og det etter lang treningstørke. Jeg er stolt av Elsa jenta mi altså. Skal forsøke å få tatt en liten videosnutt av ho seinere i påska. Vi trenger nå sårt å få laget oss en bom og få trena felt framover, for det har vi ikke trena...

Jeg kommer nok også til å forsøke å trene iallefall en gang i måneden med Arendal og omegn hundeklubb, for der er dyktige folk som kan hjelpe meg med føring. Elsa er lett å føre, men jeg gjør stadig feil i plasseringer på banen og det ødelegger for Elsa.

Ronja får bitte små økter i agility hver dag. Små, små positive økter med servelat som godbit og nå begynner ho å bli mye mer motivert til å hoppe, i løpet av kurset så slutta ho helt å hoppe. Jeg får ho derimot ikke inn i tunneller og pølse uten hjelp så jeg får sette igang gubben en dag nå i påska. Ho har tydelig skjønt hva slalåmen går ut på og vi trener hver dag et par økter der også.

Ellers går vi mye lange turer i skogen. Jeg elsker å være i skogen og lange gode turer der vi kommer slitne og fornøyde hjem igjen og jeg har tømt hodet mitt.
Vi bruker også skogen til spor. På mandag la jeg ut to blodspor før jeg dro på jobb. Et til Kasper og et til Elsa. Kasper gikk det bra og litt småuryddig som vanlig, men Elsa var klistra på sporet hele tida og ballen på slutten var jo helt konge ;) Inspirert av det så la jeg to små spor til Mike og Ronja. De lå ikke mer enn en halv time. Mike gikk sitt veldig bra, faktisk bedre enn forventa for han bruker ikke alltid nesa si, han ble også kjempfornøyd over å finne ballen i sporslutt. Ronja har jo aldri gjort slikt før i sitt 2 årige liv. Men den jenta støvsuga sporet, og servelaten på slutten ble ivrig fortært. Det største problemet hennes var at jeg gikk over noe blåbærlyng og blodet lå tydelig litt høyt oppe så ho måtte strekke hals for å lukte ;)

Jeg stortrives med flokken min og har mange gledelige øyeblikk ved å observere og se hvordan bikkjene er i flokken. Kasper er den som holder seg litt på utsida, han er med på alt, men trekker seg unna når ting blir for viltert. Han kan derimot sette de andre veldig i gang når han finner det for godt. Mike er den som alltid er der og som er med på alt som skjer. Han ordner og styrer og går gjerne i mellom når ting blir litt for intenst mellom de andre. Han gir gjerne bort maten sin, og må derfor passes litt på av oss mennesker slik at han spiser. Elsa er urokråka i flokken. Ho finner stadig på noke og surrer rundt og herjer opp de andre så godt ho kan. Ho er den som sladrer på alle de andre om de skulle forsøke å stjele noe eller gå et sted de ikke har lov til. Jeg har egentlig trodd at Elsa var sjefen i flokken. Ronja er jo ganske ny i flokken og sklei lett inn. Litt småkrangling med Elsa var det i starten, men detta roa seg kjapt. Ronja tar ikke fem øre for å fortelle Elsa hvor skapet skal stå og Elsa som gjerne kan knurre på andre for å bestemme, liker ikke å bli svart tilbake da blir ho flat som ei brødfjøl.

På tur i går la jeg merke til det som skjer på bildene under her: Elsa tisser, så kommer Mike og tisser oppå der igjen og så kommer jammen meg Ronja også og markerer oppå både Elsa og Mike. Elsa er ingen markeringshund. Ho tisser ferdig med det, mens Ronja ser jeg at markerer en del, og under løpetida var ho ekstrem til å markere på tur.

Agility og kos :)

2011-04-10T19:41:00.002+02:00

Jeg og Ronja har vært på agilitykurs i helga. Den gang da vi bestemte oss for å beholde Ronja så tenkte jeg at vi måtte komme oss på et agilitykurs i vår for å se om frøkna kunne like dette. Ho er jo aldri blitt trent med, og litt av min filosofi var at dette kunne være en måte for oss å bli et team på. Jeg har i allefall blitt mye mer kjent med frøkna vår i helga.

Det enkleste hadde selvsagt vært å gått kurs i Kragerø i mai, men når ingen av de helgene passer meg så måtte jeg finne på noe annet, Lite sannsynlig at de bytter helg bare for det at jeg ikke kan liksom ;) Jeg er jo også medlem av AOH og har lenge tenkt på å begynne å trene der med Elsa, og da var jo valget enkelt så da ble det å bli litt kjent med forholda på kurs.

Ronja er ei lita jente som er hard å motivere. Ho er litt forsiktig og ho ble satt litt ut i den settingen med mange fremmede hunder rundt. I starten både i går og i dag gikk det kjempefint. Ho var med og tok gjerne godbit som belønning. Men så stoppa ho litt opp utpå dagen både i går og i dag. Ho er ikke vant til å bli forventa noe av merker jeg, for vil ho ikke så vil ho ikke for å si det mildt ;)

Men ho tok å gjennomførte alle hindertyper, og visste ikke redsel for noe. Ho prøvde seg på å slippe unna mønet i starten, men det ble vel det hinderet der ho hadde mest fart på seg til slutt. Slalåmen så hun også ut til å forstå vitsen med. Det ho derimot ikke skjønte helt vitsen med var alle disse hopphindra. Hvorfor hoppe over når man med letthet kan gå rundt?;) Når ho ble sliten og trøtt så var det hopphindra ho bråstoppa på og ble ho tilslutt overtalt så ble det et stille hopp høyt over :)

Pølsa og tunnelen var heller ikke helt morsom, men ho gikk igjennom og brukte veldig laaaaaaaaang tid på komme seg igjennom. Så lang at det ble ordentlig morsomt ;)

Mike har vært med begge dager. Vi har sosialisert og trent i pauser og litt ellers også når jeg var ferdig i gruppa mi ;)
Han har alltid vært en flott søt hundegutt. Men nå har han blitt enda flottere. Han er så morsom å ha med seg og han er så glad og fornøyd. Trives godt i bilen gjør han også. Han har ligget i bilen i hele helga med bakluka oppe og han har så å si vært helt musestille. Vi har hatt mye møtetrening og passeringer og vi har hatt et par gode lydighetsøkter. Hilst på små og store tobeinte har vi også gjort. Men hadde jeg visst hvor flott og flink Mike har blitt de siste par månedene så hadde jeg nok meldt meg på et annet kurs denne helga i stedet...

I dag hadde jeg og Mike oss en god runde rundt på Hove i pausa. Det er en veldig trivelig og vakker plass. Lang rullesteinsstrand og mange hyggelige stier rundt omkring. Vi storkosa oss og fikk trent godt på runda. Vi er så fornøyde og slitne her at. Elsa og Kasper har vært med Gustav i helga og de har også fått sitt på alle måter :)

Skautur og nogot attåt

2011-04-02T18:36:00.003+02:00

Våren er her og endelig går det an å komme seg ordentlig ut i skauen igjen. Fleire ganger denne uka har vi vært på ganske lange turer oppi sol liene rundt her.

Nydeligste border collie gutt i Norges land
Vi har også trent en del. Elsa og Ronja triks. Mike og Kasper lydighet. Kasper har hatt en enorm treningsinteresse denne uka så da har den pensjonerte fått kost seg med det. Mike digger jo og trene og jeg bare digger å trene med han. Han er så enkel å få med seg og så lydhør og villig at det er jo bare morsomt.

Vakre Elsa
Nå venter vi egentlig bare på at Elsa skal begynne med løpetida. Hadde vært fint om løpetida til Ronja hadde trigga Elsa litt så vi blir ferdig med den før kurs og andre morsomheter utover vår/sommer. Ho er blitt veldig leken og det var ho i nesten to måneder før forrige gang så det kan hende den ikke kommer før i mai. Ronja er ferdig å lukte kjempegodt og roen kom tilbake på onsdag. Ho stod fra ca dag 10-15, disse dagene stressa Mike ganske mye, men ikke veldig og så var det bom stopp. Han er jo bare en herlig hannhund å ha blant løpetisper altså. Han gjør slik med Elsa også, stresser og maser mens ho står og før og etter så er det fullstendig ro.

Kasper koser seg på tur
Kasper ble far på mandag. Til 8 små planlagte blandingsvalper. Det kommer til å bli noen flotte valper for de
kommer etter noen flotte friske foreldre, med et herlig gemytt. Det kom 4 hanner og 4 tisper, 4 svarte og 4 rød, og jeg har hørt at 3 er bortbestilt, om ikke alt flere.

Puddel pels og våt skautur er litt uvenner...derfor regndress'
Jeg er imponert over den puddeljenta her. Den bittelille kroppen på under 4 kg holder ut på lange turer i full fart sammen med de 5-6 ganger større bikkjene. Ho har en spenst og en utholdenhet som jeg finner helt utrolig og som gjør at jeg tenker med gru på alle de "veskehundene" rundt om som nesten ikke får bevege seg. Det er mye bikkje i den lille kroppen altså.

Jentene i farta
Elsa og Ronja er i farten og de farter fram og tilbake. De to begynte litt vanskelig pga at Elsa ikke likte at Ronja trengte seg på hennes enemerker, men ting endrer seg. Nå koser de seg både med litt lek og undersøker sammen på tur.

Er Ronja et agility naturtalent?
Det finner vi ut neste helg ;)

Gjengen samla i ei pause
I dag rakk vi før skautur ei treningsøkt med Marte og hennes venninne som jeg tror hette Anita. Hadde i allefall en soft wheaten terrier :) Mike trente mest, og han takla den fremmede hunden med null problem og de var ganske så tett. Det kommer ikke slike utageringer lenger ser det ut til, han søker bare kontakt med meg når han syns det blir litt "vanskelig". Vi konsenterte oss om teppet, snu, lineføring og kontakt.

Dronninga på tronen sin

Kasper ser noe...

Mike har starta badesesongen

Endelig agilitytrening igjen :)

2011-03-27T14:47:00.001+02:00

Denne helga har vi feira våren med å endelig få trene agility ute igjen. Det er et kretshus rett borti veien her og der var parkeringsplassen bar og forholdsvis tørr så jeg kjørte bort noen hopp, tunnel og slalåmen for å få satt igang agilitytreninga. Vi har nesten ikke trent agility i hele vinter utenom litt slalåm pluss et par økter t i Drammen hundepark og en halv økt i ridehuset der Soak har treninger. Men også andre ting har vi holdt på med.

AGILITY
Elsa ble helt fyr og flamme når ho fikk se agilityapparata og var gjennom slalåmen et par ganger før jeg var klar til å begynne. Ho har en enorm trekk mot slalåmen og ho har alltid rett inngang, noen ganger mister ho liksom takten og surrer det til for seg selv, men stort sett så går ho slalåmen veldig bra og den er visst gøy. Skyldes nok at jeg ofte avslutter ved slalåmen og belønner om den er bra. Slik at det er der ho tror ho blir belønna. Vi sleit litt med både min handling og at Elsa ville gå dit jeg ville, men når vi begge fikk litt taket på det igjen så gikk det veldig bra og vi ble ganske så slitne.

Mike fikk også noen runder i agility. Han er mye mer fokusert på meg og er veldig "rein" i alle bevegelser og gjennomføring av hinder. Han tar den minste lille beskjed fra meg og hopper himmelhøyt over hopphindrene, vi har jobba litt med slalåmen og den kommer seg. Han har lært seg sjølstendig inngang, og er nesten klar til å ta 4 pinner etterhverandre. Mer jevnlig trening så vil det sitte.

Ronja fikk også forsøke seg litt på agility. Ho er aldri trent noen ting med og jeg har brukt litt tid på å få betinga klikkeren. Nå ser det ut som om begynner å forstå at det er når ho gjør det jeg vil at det klikket og altså godbiten kommer. Ho skal på agilitykurs nå om 2 uker så blir spennende å se hvordan det går, ho er litt slik gjør det jeg vil hund :) Elsa skal på agilitykurs i nabolandet i øst,i juni, og det blir spennende.

Kasper fikk ei lita økt, men det endte opp med halting. Ikke ille, men nok til at han skal få bare lett mosjon et par dager.

LYDIGHET
Mike har trent en del lydighet i helga også. Vi har konsentrert oss om fri ved fot, apport, stå under marsj og avstandskommando. Vi har nesten ikke trent lydighet i hele vinter, men vi har jo trent viktigere ting :)

Fri ved fot starta jeg helt fra scratch, belønna kontakten og små skritt videre. Den er egentlig bra, men han kan godt holde litt bedre kontakt med meg for han faller litt ut noen 10 dels sekunder og han er ikke en slik hund som stirrer meg inn i øynene hele tida.

Apporten var overraskende bra. Han løper fint ut, tar apporten forsiktig med et rent opp plukk og kommer fint tilbake til utgangsstilling. Men han mangler den veldige farten. Alt ser pent ut, men mangler fart.

Stå under marsj forsvant for Mike i fjor høst. Han gikk fra en 10`er øvelse til en 0 øvelse der han ikke stoppa. Nå begynte jeg på nytt brukte dobbeltkommando og belønna ståen hver gang. Det dumme jeg gjorde var at de første gangene så belønna jeg med å kasta leka bak ha så da fikk jeg en vakker snurr gitt ;) Men når jeg fikk retta opp det med å belønne i hånda gikk det veldig bra. Har litt igjen på å få den like vakker som tidligere.

Avstandskommando har vi vært sløve til å trene på, men nå kommer den seg. Jeg klikka med en gang han bevega seg opp eller ned og da kom farten og presisjonen også :)

TRIKS
Jeg ser at Elsa er veldig gira på å trene triks. Dette har jeg sett en god stund, men jeg har liksom aldri kommet ordentlig igang. Men så blir man noen ganger veldig inspirert av andre og da fikk jeg puffet jeg trengte. Ho har siden ho var liten kunnet sikk sakk mellom beina mine, men nå har vi øvd inn å stå/gå mellom mine bein med fjeset mot oss. Vi har øvd på rygging og vi har øvd på snurr. Foreløpig er det kun venstre snurr og vi sliter litt med å holde på mer enn ca to runder, men det kommer seg nok når eieren får litt mer taket på triks/freestyle. Jeg har bestilt meg ei bok så når den kommer vet jeg kanskje mer om hva jeg kan øve på for å få satt sammen et freestylenummer.

Ronja har også forsøkt seg på litt triks og ho er god på stå på to og snurr rundt.

Ellers
Vi har løpetid i huset. Ronja er høgløpsk og uten hannhunder i hus hadde jeg ikke oppdaga noen ting til den løpetida. Ikke en dråpe har det endt på gulvet. Ho er nok på dag 11 i dag etter det Mike fortalte meg forrige torsdag :)

Kasper fikk kastreringschip i slutten av januar og den funker. Ikke noe interesse viser han for Ronja, og uten at jeg har det bekrefta så har nok kjæresten hans i nabolaget garantert hatt løpetid nå i mars, og han har ikke vært "galen". Nå var det ikke for husets tisper han fikk det, for det er faktisk lettere å kontrollere Kasper og løpetid her i huset enn i nabolaget, men det hjelper jo på her også. Mike er derimot litt mer styrete med Ronja enn han er med Elsa. Men nå har det seg slik at Ronja og Mike har etablert en utrolig vennskap på den lille tida ho har vært her, så det skyldes nok en aldri så liten forelskelse tipper jeg. Nå satser jeg forresten på at Elsa også får slik at den kommer og blir ferdig før alle planene mine for vår og sommer skal ut i livet.

Det blir en sjelden bildeløs blogg denne gangen, men kameraet har fått hvilt seg hjemme.

Kommer nå, nå våren kommer nå...

2011-03-22T21:15:00.000+01:00

Nå er det ikke lenger tvil...våren er her :)

Deilig å se snøen forsvinner om enn litt sakte og forsiktig, så tiner den fra undersida for stien min i skogen sier knekk når jeg går på den :)

Forrige tirsdag var jeg og Mike og trente med bruksgjengen i Kragerø HK. Jeg har hovedfokus på sosialisering/sladretrening. Forrige gang var det tre hunder ute sammen med Mike. Vi gikk litt rundt omkring, møtte hverandre og jeg belønna og Mike kom ikke med et lite boff en gang. Han hadde et i bilen mens han satt der da før han var ute, men da gikk jeg bare bort og belønna han når han fant roen.

I helga var vi og grilla pølser oppi skauen her sammen med svigerfamilien. Alle bikkjene var med og kosa seg med masse oppmerksomhet. Spesielt Mike og Elsa satte stor pris på å få leike litt ball med de to ungene og det så ut til å være gjensidig. Mike gikk rundt å forsøkte å lure alle til å kaste ball og for å få litt kos med det samme så holder han ballen litt ekstra fast når de vil ta den. Etter litt kos så slipper han den og er klar til å hente. Ronja gikk bare rundt å leika søt, og ho der kan fort bli fryktelig bortskjemt om vi ikke passer på for ho er jo så lita og søt. Kasper han gikk også rundt og leika liten og søt...så søt at han tok hele liggeunderlaget til et par og la seg til å snorke :) Elsa svinsa som vanlig rundt og surra og undersøkte alt mulig.

Deilig å se at det blir bart igjen ute, og Kasper nyter det tydeligvis på bildet under her.

Brukstreninga i kveld fikk Mike enda flere utfordringer og han tok det med glans. Han går med høy haleføring, men det kommer ingen utbrudd. I dag utfordra jeg han mye mer enn jeg har gjort på lenge og en med en rottweiler hann og jeg og Mike stilte oss på rekke og var maks 2 meter fra hverandre og Mike kunne ikke brydd seg mindre. Jeg hadde høy belønningsfrekvens da, men dette er det nærmeste han har vært en fremmed hund i en slik fellesøvelse setting på et år. I dag var det flere hunder ute på en gang...tror vi var 6 stk og det var både hannhunder og tisper. Nå er det nesten slik at når skal jeg få brukt alle løsningene jeg trener på hjemme i tilfelle han utagerer for det kommer ingenting :) Når innsjøen på treningsbanen forsvinner så skal jeg ta med teppet og trene det der oppe og da trur jeg at jeg skal begynne å utfordre han med de vanlige fellestreningene snart. Men får holde meg nær bilen i tilfelle noen slipper en ukontrollerbar hund som tar ut. Når det blir ordentlig bart skal vi begynne ordentlig med lydighetsøvelsene igjen også og Elsa bare gleder seg til vi kan ta ut agilityapparata igjen :)

KASPER 10 ÅR :)

2011-03-20T10:04:00.000+01:00

Den vakreste røde setteren i Norges rike fyller 10 år i dag!

Koseklumpen, godgutten, vakker Kasper som er verdens mest vennlige og snille hund. Samme hva Kasper blir introdusert for av levende vesen så vet jeg 100% sikkert at han ikke vil være noe annet enn snill i møte.

Det kommer noen grå hår hist og her og kroppen er nok ikke like sprek som den var tidligere, men han er fortsatt like glad i tur og friluftsliv som han alltid har vært. Vi har nok forstått at han bør få lov til å bli ihvertfall delvis pensjonert nå og kan ikke bære like tung kløv eller trekke like langt og hardt som han har gjort. Men å være med og ha det gøy det kan han fortsatt og måtte han bli mange, mange flere år :)

Gratulerer med dagen, Kasper. Både to og firbeinte i flokken er glad i deg :)

Kosedag på Drammen Hundefestival

2011-03-12T19:21:00.001+01:00

I dag har vi storkosa oss på Drammen hundefestival. Et flott stort arrangement der det var agility, lydighet og valpeshow. Vi har kosa oss både ute og inne i hallen.

Kasper slapper av og koser seg med alt det interessante å se på...

Først ute var Kasper og Ronja. Jeg tok begge to med på en gang for Ronja har aldri vært på slike hundestevner før, og Kasper er en dreven fyr som beholder roen i alle slike situasjoner så han var med som støttekontakt noe jeg tror Ronja satte stor pris på.

Når jeg gikk inn i hallen var det tjukt av mennesker og hunder overalt og fryktelig mange trange ganger å gå i for å komme seg inn i hallene. Jeg var ordentlig engstelig for Ronja, men jeg vil ikke være en slik som løfter opp småhunder og bærer de så jeg lot ho gå. Vi fant oss en åpen liten kvadratmeter å slå oss ned på og Kasper la seg jo rett ned og lå og kikka og kikka på agilityen...Det rykka litt i en gammel agilityhund da altså, men han skjønte fort at det ikke var han som skulle ut å leke seg. Ronja virka utrolig trygg og fin i en slik setting. Ho sto glad og fornøgd å kikka seg rundt før ho la seg godt til rette på fanget mitt og kikka på "verden" derifra. Når vi skulle ut igjen hørte jeg plutselig noen som lo rått ved siden av oss "se på den lille bikkja som går under den setteren da". Så når jeg kikka ned fikk jeg se Ronja gikk i takt med Kasper under magen hans. Ho syns vel det var litt for mange høye mennesker å passe seg for tenker jeg og under der var det kjent og trygt. Folk tok bilder og lo av oss gitt ;)

Mike søker aktivt kontakt med kamera og eiger...Rett før han tar sats for å hoppe opp på meg.

Pga at det var så fryktelig trangt så valgte jeg å holde både Mike og Elsa ute og heller sosialisere der. Mike var rett å slett en engel, og kom ikke med så mye som et ørlite brum mot noen hunder i det hele tatt og vi hadde mange passeringer og noen ble ganske så tette. Et par ganger så jeg han ble litt satt ut, men han valgte da å snu ryggen til de og bare snuse på bakken. Flinke gutten det :) Han er blitt ganske så god på å sladre bikkjer nå og jeg kan si det til han "se bikkja" og da kikker han seg rundt for å se om han ser noen og ser han så tar kontakt med meg og får sin velfortjente belønning. Jeg fikk ikke bruk for noen av øvelsene vi lærte på kurset annet enn at jeg styrte han til sides med en fingertargeting en gang vi ble veldig overrumpla da det kom en hund jumpands over en snøkant :) Vi gikk oss til og med en god tur ned i Mjøndalen sentrum og tok ut penger og Mike var glad og fornøyd hele turen og vi møtte mange hunder. Han oppførte seg rett å slett eksempelarisk. Så eksemplarisk at jeg to ganger ble spurt om å låne han bort som hannhund. Jeg takka høflig nei jeg ;) Mens jeg sto å snakke med disse border colliefolka så satt han fint ved siden av meg, helt til han begynte å invitere damene til lek ;)

Man kan jo bruke litt dempa signaler når ting blir litt for tett...

Elsa var også ute og gikk. Det er ei stund sida ho har vært med noe særlig nå, og jeg merka ho ble litt satt ut med en gang, men det gikk seg veldig fort til. Vi har jo ikke trena noe særlig i vinter for jeg kunne ikke være med på innetreninga pga astmaen min slo ut i full blomst i ridehallen der agilitytreninga har vært i vinter. Jeg og Elsa traff også halvsøsteren til Mike, Litchi med eier. De var med og konkurrerte i agility og den frøkna der er det virkelig fart i :)

Hm...Der var det noe interessant gitt...

...der også jo:)

Men det er så koselig å være rundt på slike hundestevner og så sunt for bikkjene at det er en plan vi har utover våren og sommeren.

Men nå er det veldig stille og rolig her. En slik aktiv dag med mange inntrykk tar på og alle fire ligger helt utslåtte og sover.

Ronja studerer agility, mens Kasper gir uttrykk for at han helst vil ha litt action igjen snart...

Kosebamsen min...? Neida bare lille søte Ronja :)

Kosete vakre Elsa 2 år idag :)

2011-03-07T07:10:00.000+01:00

Husets to og firbeinte gratulerer Vallkompisen Elsa med 2 års dagen i dag.

Elsa den vakre, kosete og hyperaktive. Hundejenta som kommer og slenger seg på fanget for å kose, eller står å hyler framfor døra når vi skal ut pga at ting går alt for sakte. Elsa som sniker seg inn på soverommet vårt så fort ein ørliten sjanse byr seg og får ho sjansen så ligger ho musestille i mellom oss natta i gjennom.

Elsa som elsker å gå tur og kan ballen være med er det helt konge. Hundejenta som alltid går løs på tunet og tur og som aldri forlater tunet om ho er ute alene eller sammen med oss. Ho blomstrer når ho trener agility og ho blomstrer når ho kan være sammen med oss tobeinte.

GRATULERER MED 2 ÅRS DAGEN VAKRE ELSA!

Våren kommer...

2011-03-05T17:19:00.001+01:00

Deilig dag i sola som har varma helt herlig i dag. Vi har vært ute nesten hele dagen, med unntak av en hvilepause akkurat under VM 3 mila. Vi har lekt med ball, og alle bikkjene har fått trena og rett å slett hatt en flott dag og endelig så ser jeg våren nærme seg. Vi er ganske så lei av vinter og snø så nå satser vi på bare skoger om max en måned. Vi savner de lange gode turene våre.

Jeg og Mike klarte å skalle hue våre sammen med et digert smell mens vi trente i dag. Jeg dreiv å leika med Mike også mista jeg leika og dermed kom han i stor fart og traff meg med hodet sitt akkurat idet jeg bøyde meg for å ta opp leika. Vi lå rett ut i snøen begge to og om jeg slo meg godt så slo ikke stakkars Mike seg noe mindre. Han la seg rett ned og rista på hodet såpass lenge at jeg ble ordentlig bekymra. Hue mitt gjør fortsatt vondt og har fått en god kul i tinningen. Mike kan dessverre ikke forklare seg, men ser forholdsvis ut til å være i fin form igjen. Er nok sliten etter en aktiv dag da men.

Mike den perfekte flokkhund :)

2011-03-02T17:25:00.000+01:00

Det er i allefall min mening om Mike. Han er bare en helt perfekt hund å ha i flokken. Han lager aldri bråk, inviterer til lek og går i mellom om noen av de andre ypper seg mot noen. Han gjeter heller ikke de andre bikkjene, noe Elsa har ørlite grann tendens til. Han er også en rolig hund inne, men blir han invitert til trening så skjer det noe med Mike. Da eksploderer han i arbeidsiver og den arbeidsiveren hans den er artig å jobbe med altså.

Jeg har satt meg noen mål etter kurset jeg og Mike gikk på og det går ut på at minst en gang i uka skal vi oppsøke steder der vi treffer andre. Om det er å gå en tur i befolka områder eller å trene sammen med andre. Aller helst få til begge deler og det å gå tur på fremmede steder det trenger de alle sammen igrunn :) Vi lever et beskytta og fredelig liv her i Frosteskauen så det er noe jeg bare må bli flinkere til...litt lett å glemme at voksne hunder også trenger miljøtrening og sosialisering jevnlig.

På søndag var jeg og ei til på Helle og trente vi gikk også en tur langs gangstien der. Når Mike var ute og trente så slår det jo aldri feil. Ut av intet dukka det opp en akita lignende hund med leiebåndet hengende etter. Den kom brasende mot oss og jeg klarte å forberede Mike og belønne ro og fikk flytta Mike bak bilen vår, så fikk jeg hjelp av Marte til å få tak i løsbikkja og da bandt vi den i en søyle der og da trente jeg mye "se bikkja" og belønna og når eieren etterhvert dukka opp så satte jeg Mike i bilen :) Det var ute 5 bikkjer og trente og når Mike var ute så kom den. Han har uflaks han der altså :)

På tirsdag fant jeg plutselig på at jeg skulle forsøke å trene med bruksgjengen i hundeklubben. De er så greie å få til å gjøre det en ber om, så da fikk jeg og Mike en liten men god økt. Merkelig det der at ber du bikkja se på andre bikkjer så får man en kjempekontakt :) Morsomt altså :) Vi tok like godt å demonstrerte pusteøvelse for de også, men tror vel kanskje de syns det var en merkelig ting å lære bikkja. De fikk sett den i aksjon da når jeg roa Mike på få sekunder ved å puste med han :)

Utenom de to dagene som er nevnt her så trener jeg litt av hvert med alle bikkjene. Lengter etter våren nå så jeg kan få ut agilitybanen igjen og få fart på den treninga. Det er forresten bestemt at dvergpuddelen Ronja blir her, gubben har talt (tror han er forelska). Ikke meg i mot, og kan jo hende den lille frøkna der også vil like agility. Men først må ho lære å lære :)

Jeg og Mike skal også få satt igang klasse 1 treninga for fullt framover, og om en liten stund nå så kan jeg forsøke meg litt på fellesøvelser med rolige sindige bikkjer :)

2011-02-23T19:30:00.001+01:00

Det snør det snør...og vi er så lei av vinteren at snø bare gå din vei.

Denne uka er det vinterferie her i huset. Iallefall hannkjønnet av oss mennesker har vinterferie, men det er jo deilig for bikkjene da å ha noen hjemme hele dagen. Jeg har hatt fri i dag, og dagen skulle egentlig brukes i skogen og grille pølser, men på formiddagen her så lava det snø så vi orka ikke grillinga. Men vi tok på oss klær og gikk en tur i skogen da allesammen. Bikkjene fryder seg jo bestandig på tur, men når gubben er med da merker jeg de er ekstra fornøyde når hele flokken er samla.

Vi trener og koser oss da alle sammen som vanlig så fort vi har mulighet og når jeg går kurs så ender det alltid opp med at alle bikkjene får muligheten til å lære det jeg har lært på kurs, og nå som Ronja er her så får ho også trene. Ho er ikke vant til å lære noe, så ho må lære og lære også. Men ho har skjønt det at klikk det betyr mat, og mat vet ho godt hva er :)

Elsa har brukt litt tid på å akseptere Ronja, men den siste uka har de blitt riktig så gode venner. De er såpass jevngamle tisper at jeg var spent når Ronja kom hvordan det ville gå, men med tålmodighet og ros går alt seg til. Elsa har de siste dagene fått trent fingertarget og kontakt, og jeg håper jeg kan bruke det for å lære henne litt triks etterhvert. Hadde vært artig å forsøkt seg på freestyle også, og Elsa har vist tidligere at ho liker å lære litt annerledes øvelser. Elsa trener også teppet og ho tar det veldig lett som BC ho er :) Kasper har også trent litt, men han skjønte ikke det teppegreiene så lett, men det kommer seg, fingertarget det har igrunn vi trent før for noen år siden så det kom kjapt fram igjen hos den gamle røde.

Pus er godt representert på bilder i dag og det er en grunn til det. Han er en "bikkjemobber" blitt. Han har en periode hatt en lek som går på å hoppe ned fra høyder her inne og lande rett foran snuta på bikkjene. Men siden søndag har han utvikla leken sin og nå er det å lande på ryggen på bikkjene som gjelder. Stakkars bikkjer altså. Ikke bare bare å få en katt med klørne ute rett ned på ryggen sin. AU!! Merkelig nok får aldri Kasper gjennomgå, men det er vel kanskje for det at han deler vom og hundematen sin med pus hver dag ;)

Ronja er forresten 2 år i morgen. Frostebikkjene gratulerer henne så mye med dagen, og sier det er hyggelig å ha henne her :)

Passeringskurs dag 4...og bæsjing

2011-02-20T18:08:00.000+01:00

Dag 4 begynte kaldt brrr :) Når jeg sto opp i dag var det -21 grader her og jeg må jo si at jeg grua meg litt til utekurs da altså. Men sola skinte så når vi var i gang med å trene kjente iallefall ikke jeg at det var kaldt.

Mike var litt småstressa i det han kom ut av bilen, hadde et lite utbrudd, men roa seg kjapt etter litt pusting. Så skulle vi trene ryggsekken og den overrasker meg altså. Den funker bra på Mike og det hadde jeg ikke trodd. Etter det skulle vi ha litt passeringer, og jeg oppdaga kjapt at det eneste Mike ville var på do og det gjorde han til de grader. Han bæsja vått en gang, så enda en gang og midt i den andre bæsjerunda hans kom det en rottis og klenga seg veldig innpå han og da kom det et lite utbrudd til. Så trente vi litt snu også skulle vi gå en runde i Mjøndalen sentrum og møte hverandre og eventuelle andre hunder. Etter at vi hadde gått 100 meter bæsja Mike første gang, så hadde vi noen flotte møter der jeg brukte ryggsekken:) og etter 200 m til så måtte han jammen bæsje igjen og det ble løsere og løsere og nå ville han ikke lenger ha godbit og han virka utilpass. I bilen etterpå kasta han ordentlig opp.

Vi hadde så lunsj og når jeg tok ut Mike for å trene etter det merka jeg at futten var tilbake igjen og vi hadde en kjempebra økt. Han var rolig og fokusert på å trene teppet og vi trente også litt kontakt, targeting og "på plass". Hunden på vår venstre side utagerte et par ganger i retning Mike, men han beholdt roen og var kjempeflink :) Han var også flink når figuranthundene kom mot han og holdt seg på teppet og spiste godbit som bare det igjen.

Til sist så skulle vi gå en runde i Hokksund sentrum og møte hverandre og eventuelle andre. Først var Mike ordentlig med og jeg fikk belønna og vi så ut til å få en ordentlig positiv runde, men etter litt så falt liksom Mike ut. Han ville ikke ha godbit og ikke leke han gikk bare å snusa. Da kutta jeg ut og stilte meg opp på en parkeringsplass og fikk tatt noen gode belønninger før vi gikk i bilen.

Nå må jeg lage meg en treningsplan slik at vi kan få trent jevnlig på dette rundt omkring. Kurset kan jeg anbefale på det sterkeste til alle. Har du en hund som utagerer og er utilpass i møter med andre hunder, eller som rett å slett er så glad i hilse at han vil hilse på alle så er dette kurset virkelig noe for deg altså. Vi har vel alt bestemt oss for å ta et nytt et når helgekursa begynner igjen til neste vinter :)

Gubben har vært kjempeflink i helga og stelt og aktivisert de andre og det er så deilig :) Og folkens nå må dere gjerne få masa litt på meg om trening igjen altså :)

Passeringskurs dag 3

2011-02-19T19:36:00.001+01:00

I dag har jeg og Mike vært på dag 1 av 2. og siste helg av passeringskurset. I dag så vi først en del treningsfilmer før vi dro ned på Eikersenteret og trente videre på det vi lærte forrige gang. Jeg og Mike har trent mye i de tre ukene, men jeg har jo klart å glemme å trene på enkelte øvelser fant jeg ut, men vi har da god tid vi :) Det som overrasket meg var at enkelte øvelser fungerte bedre enn jeg ventet i den settingen vi var i på kurset.

Det første vi skulle trene på var "ryggsekk". Her var jeg spent på hvordan Mike ville ta det, men han satt stille som en mus. Med unntak av når vi brått fikk en hund fram ved siden av oss. Da kom det en liten utagering, men med litt pusteøvelse så roa han seg. Etter det gikk vi rundt i møtetrening og den første runda var Mike tydelig stressa, men han var allikevel mottakelig for belønning. Det overraska meg også i dag, han var så lett å belønne med godbit og det bruker han absolutt ikke være. Han var så lett å belønne at jeg faktisk gikk tom og måtte inn å kjøpe mer. Han sladra veldig bra og vi hadde en flott kontakt i dag. Moro!

Vi trente mye forskjellige runder med sladdertrening/møter. Der vi skulle skjerme hunden eller bruke fingertargeting for å få hunden ut av situasjonen. Jeg gjør ikke alltid som folk sier, så jeg valgte å se på Mike i stedet for å snu ryggen til han når vi skjermet. Vi får øve på den øvelsen hjemme for den var nemlig blant de vi har glemt å trene på. Men det gikk allikevel kjempeflott. Vi hadde også snutrening, og det gikk så passe, når vi øver hjemme reagerer han på stemmen, men han reagerte nok mest på rykket i båndet i dag.

Nesten på slutten trente vi på teppet. Jeg og Mike stod mellom to biler, men plutselig så reiste den ene bilen og da åpentbarte det seg to hunder bak den. De begynte å bjeffe og da utagerte Mike og han var vanskelig å roe der vi var. Han viste også tydelig tegn på at han ville bak den andre bilen og jeg fulgte med han, på oppfordring fra en av instruktørene. På den andre sida var han fortsatt litt stressa og ikke mottakelig for å trene teppet, men jeg tok han litt bort og trente pusteøvelse ca halvt minutt og da var han på igjen og vi fikk en flott trening på teppet. Resten av kursdagen gikk uten noe spesielle opplevelser.

Førskolelæreren i meg måtte jo reflektere litt over dagen på vei hjem og det er enkelte ting jeg fikk med meg i dag: Det første er at jeg kan ikke regne med fullstendig rehabilitering så kjapt, han har lært seg å utagere når han blir engstelig over en tid, og da tar det også tid og jobb før vi har det borte.

-Mike hadde en flott kontakt

-Han tok belønninga han fikk

-Han snusa lite i bakken

-De to gangene han utagerte var det ikke like sterkt som tidligere, intensiteten var for meg merkbart lavere i hans reaksjon.

-Jeg er mye roligere i situasjonene

-Jeg klarte å være lettere og blidere i situasjoner som jeg føler er vanskelige, rosa med stemmen. Intensiteten til Mike øker.

-Jeg er ikke lenger flau når han utagerer, men tenker hva kan jeg gjøre for å få han til å roe seg/bli trygg i situasjonen.

-Jeg har noen løsninger jeg vet vi takler bra, og som Mike tydeligvis føler seg støttet av.

2011-02-10T19:17:00.000+01:00

Forholdsvis lenge siden oppdatering nå, men vi har det bra vi. Koser oss og venter på våren :)

Mike og jeg har trent mye på øvelsene vi lærte på kurset. Mike nyter å bli massert, men jammen meg så begynner han så vidt det er å "puste" også :) Vi koser oss og det er jo så mye morsommere å trene hund når man rett å slett ser bort fra det som er galt og belønner det som er riktig :)

Jeg og Elsa har trent litt fremadsending mot hinder og slalåm. Elsa får også massasje hver kveld og er nok ikke like glad i det som Mike, men det begynner å funke. Elsa lærer jeg også å puste, og det går framover det også.

Kasper fikk for 2 uker siden satt inn en kastreringschip i nakken. Noen hunder som får det kan bli hyperseksuelle i 6 uker etter de har satt inn denne og gjett hvem som ble det da ;) Joda "kvinnebedåreren" fra Froste det vet dere. Han er helt umulig og stikker av på de utroligste måter. I går tidlig foreksempel så slapp jeg båndet hans et halvt minutt for å knyte skoen min og gjett hvem som stakk over kommunegrensa til Kragerø på damebesøk...Kasper rakk forresten å pare seg planlagt før fikk satt inn denne. Blir spennende om det blir noen små Kasper-Pepsi valper om noen uker.

Vi har jo som vanlig gått mange turer. På lørdag var vi i Skien på utstillinga/stevnet til Norsk spaniel klubb. Der fikk vi forresten se at halvbroren til Mike vant klasse 2. Kjempeflinke var de :) Nydelig brun tricolor hannhund, men ikke like vakker som Mike da :) Vi fikk også trent litt utafor der og snille og vakre Mike han er kjempeflink :)

Forrige tirsdag fikk vi også en liten dame på besøk. Lille søte Ronja Røverdatter har stjelt hjertet til Mike, han ble rett å slett forelska i løpet av få sekunder til Elsa sin store smerte. Ronja er en bitte liten dvergpuddel dame på 2 år. Ho har slite med urenslighet og her i huset har ho ikke tissa inne en eneste gang. Jeg må jo si at jeg har forandra formeining om puddel på den uka ho har vært her. Snill, rolig, lydig og leken :)

Jeg fikk til og med lov å klippe ho slik at det gikk an å se øynene hennes :)

Passeringskurs dag 2

2011-01-30T18:02:00.000+01:00

Jeg og Mike har hatt en kjempefin helg på kurs. Vi er kjempeslitne begge to nå, men det var verdt både penger, kjøring og tid :) Jeg har så mange øvelser å trene på og så mye interessant læringsteori å tenke på at dette trenger jeg tid til å bearbeide og det gjør sikkert Mike også.

Vi har vært innom så mange artige og kjekke øvelser. Jeg nevnte jo pust og snuøvelsen i går. Men i dag har vi lært grunnleggende massasje, og Mike nøyt hvert sekund av det. Han ble sløv og slapp med en gang han :)

Vi har også lært øvelsen "ryggsekk", "teppet", targeting, og selvsagt sladring på hunder og der begynner Mike å bli rå altså :) Nå har vi også begynt å sette ord på "leken" og det er "se bikkje" :) Kjempegøy og nå blir det 3 uker trening før siste helg av kurset .

Passeringskurs dag 1

2011-01-29T18:57:00.001+01:00

Jeg og Mike har i dag vært på kurs hos Hund i fokus i Øvre Eiker. Passeringskurs. De fleste tror dette er et problemhund kurs for hunder med utagering. Det er det ikke. Dette er et kurs absolutt alle hadde hatt veldig nytte av...Valpekurs burde hatt dette innholdet. Mye bra vinklinger og saker som hadde vært en fordel å lært hundene fra de er små. Men foreløpig er nok mye av dette ganske nytt i Norge tror jeg.

Bildene er fra onsdagens Krokentur.

Kan bare nevne det å lære hunden å puste. Hvor mange er det ikke som har lettstressa hunder? Veldig mange...nesten alle. Da kan det være lurt å lære hunden å puste med nesa for å slappe av. Ja høres helt vilt ut...men jeg forstår logikken...vi klarer jo å roe oss ned om vi puster riktig. Hvorfor ikke hunder også?

Vi har øvd mye på sladdertrening - altså se hund betyr klikk og godbit/leke. Hver gang. Egentlig veldig gøy og man blir så fokusert på hunden sin, kontakt og dempa signal :)

Vi har også begynt å øve inn en snu kommando eller nesten lek. Det betyr at når det feks dukker opp noe brått foran en så har hunden kommandoen snu godt innlært og den tverrvender og dere kan gå vekk fra det bråe. Hvor mange er det ikke som har opplevd at det feks kommer et rådyr løpende ut rett foran en...Tenk da om man har en godt innlært snu på hunden :)

Til og med jeg har fått positiv forsterkning i dag. Jeg fikk meg litt godteri for god belønningsadferd :)

I morra skal vi utenom passeringer trene på massasje og targeting. Sikkert noe annet morsomt også. Vi gleder oss til morradagen og dag 3 og 4 om 3 uker :)

Når jeg kom hjem i dag kom jeg hjem til ei border collie tispe og en irsk setter hann som virkelig hadde fått seg en god tur. Tilfredse og slitne de også. Pluss et strøkent hus da . Flinke mannen det.

Fotomodellen :)

2011-01-23T17:58:00.001+01:00

Mike er litt av en fotomodell altså. Så fort han ser et kamera så setter han seg ned og ser fin ut. Kan det bety at eieren har tatt litt for mange bilder da tru?

Ingenting smelter heller en eiers hjerte mer enn når han kommer på fanget og legger labbene på skuldra mi og han slikker forsiktig i fjeset mitt før han velter over på ryggen og nyter :)

Tur, trening og kos

2011-01-21T17:25:00.001+01:00

Denne uka har vi trena, kosa og gått tur og gjerne alle tre tinga på en gang. Vi rett å slett koser vårs ;)

Det er stas å få ha ball på tur, og da blir gjerne Mike sees slik ut...gjeterstillingen inntas ;) Uka har for Mike sin del gått mye til trening og vi har hatt flere økter og det går nå alt før kurset neste helg veldig framover :)

Elsa har vært ei ordentlig treningsjente denne uka. Ho begynner virkelig å forstå frivillig utgangsstilling nå og når jeg stiller meg opp så kommer ho kjapt å setter seg på sida av meg :) Det som er litt artig er at ho også følger foten mye bedre på fri ved fot...iallefall på de små vendingene og skritta framover vi har gjort.

Kasper har ikke helt kommet seg over løpetida oppi her, iallefall ikke nok til at jeg stoler på at han ikke stikker så han går med langline, men han holder seg innenfor radiusen av det så jeg trenger ikke holde i det lenger ihvertfall.

Gutta på tur...litt trangt når begge skal gå forbi hverandre på en liten smal trugsti :)

Elsa har henta ballen...Here I come :)

...og så var det enda en passering på stien og Mike ser jo helt overgitt ut stakkar :)

Så sistemann på tur...Den katta er med på minst 1 tur hver dag eller la oss si det slik at er han ute så må blir han med på tur og følger oss rundt omkring i skogen og nå når Kasper har brukt langline så storkoser han seg med å jakte på enden av den.

Ha en fortreffelig helg allesammen.

Dette blir bra også så morsomt :)

2011-01-16T16:05:00.001+01:00

Så morsomt og så gøy å se at dette både liker Mike og tar til seg som læring. Ikke for det, Mike tar da til seg alt han kan av alt han. Lille arbeidsnarkomanen min får noen artige uker og måneder framover nå sammen med meg :) Nå skal vi virkelig trene og kose oss og ha det ordentlig morsomt på vår vei, og plutselig folkens så treffer dere oss på et stevne igjen :)

Jeg og Mike har hatt tre økter nå inkludert førmøtet hos Hund i fokus og fy søren. Det er lett å se at Mike begynner å forstå konseptet alt, at det å se på en hund fører til noe godt/gøy hos meg :) Her på torsdag tok Gustav med seg Kasper på tur og jeg og Mike skulle stille oss opp på åpen plass når de kom tilbake, så gikk de litt att og fram og hver gang Mike så på Kasper fikk han klikk og belønning. Årsaken til at vi like godt brukte Kasper var at vi skulle trene inn leken og da spiller det ingen rolle om hunden er så kjent og kjær. På lørdag var jeg og Mike på Brotorvet senter og trente og vi var der i nesten 1,5 time og fikk trent godt på 3 forskjellige hunder, alle fremmede og det var gøy å se at Mike for hver ny hund ble mer og mer avslappa og forventa ikke lenger at det var automatikk i at den andre hunden skulle ta han. Vi fikk en hund som kom ganske nære, men vi klikka og belønna for at han så også snudde vi oss for å holde han innenfor grensa hans :) Flinke Mike det :) Vi fikk også en miniøkt i dag på en hund i nabolaget. Da sto vi bare oppi veien vår og klikka og belønna når den gikk tur med eieren sin på veien :) Til uka har vi iallefall to avtaler om trening med andre også får vi se om vi ikke klarer å finne noen uvitende figuranter også i uka som kommer.
Deilig å ha et redskap som er enkelt og forståelig å jobbe etter :)
I fjor fikk vi tilbake tryggheten i dekk og der jeg forlater han ved hjelp av Mette Madsen Falck i http://school4dog.com/ og egentlig er det litt samme måte å trene på. Innenfor trygghetsgrensa og positivt, bare at nå skal jeg bruke klikkeren som et redskap også. Så nå skal jeg bruke all min energi til å få Mike tilbake til den trygge, flotte unghunden han var før han ble mobbeoffer på hundeklubben. ;) Blir bra med to helger og få mye positiv mengdetrening nå i januar og februar :)

Elsa har jeg trent frivillig utgangsstilling med. Vi har også trent slalåm og fremadsending. Jeg og Elsa skal begynne å trene en del ro og første ting vi skal trene er "ro på teppet samme hva jeg gjør". Frøkna trenger akkurat det for ho er litt stressa iblant. I dag fikk jeg ordentlig slite ho ut med å trene frivillig utgangsstilling. Er igrunn veldig artig å trene med klikker for bikkjene må tenke såpass at de blir fort slitne. Det som er litt morsomt er at enkelte ikke ønsker å se klikkerens store fordeler i trening og bare svarer "Jeg trener ikke på den måten" samme hvor mye de feks klager på at bikkja ikkje vil ta apportbukken og de klarer ikke å finne noen løsning. Når enkelte heller svarer at de vil forsøke tvangsapport enn å shape da må jeg jo si inni meg at ja,ja vennen min du får vel finne det ut sjøl da :) Nå begynte jeg jo med å bruke klikker allerede i 1999 når jeg bodde i Trondheim og trente sammen med ei gruppe der oppe helt i Canis starten. Men fy søren så mobba jeg ble når jeg kom sørover igjen med den lille plastdingsen som sa klikk :) Moro å se at enkelte av de som mobba mest har starta med den sjøl da ihvertfall :)

Kasper er endelig ferdig med mase hull i hodet på eierene sine og hyle og ule igjen. Vi har bestilt time til chipkastrering på han nå da neste onsdag. Da rekker vi nemlig neste gjeng som får borti her. Han har også fått en utrolig treningsglød igjen. Vi har trent litt apport igjen og faktisk så begynner han igjen å ligge når vi trener dekk og bli. Han skvatt jo opp før jeg hadde rukket å belønne han den gamle luringen :) Men er godbiten god nok så er Kasper med vet du :)

Vi satser på en flott treningsuke her på Froste og Kasper, Mike og Elsa er alle sammen i full fart for tida og klare for nye eventyr.

Vi lever og er i full fart vi altså...

2011-01-12T19:09:00.001+01:00

Vi får ønske alle et godt nytt år vi da. Vi har starta det nye året på en rolig, men allikevel aktiv måte. Det har vært mye snørekjøring på ski med til tider alle tre på en gang, på Ringsjøvannet like ved her. Nå er dessverre ikke løypa oppkjørt lenger etter det store snøfallet.

Jeg og Mike vi har jo bestemt oss for å få forandra hans innstilling til andre fremmede hunder. Jeg vil presisere at Mike har blitt påført dette i tidlig unghundalder av angrep, og en forbanna idiotisk eier som ikke trakk han bort etter første gang. Mike er en glad hund og eier ikke dominanse blant oss mennesker eller hunder han er trygg på. Jeg vil si at Mike er gjennomgående snill og lydig, arbeidssom og full av positiv energi. Vi har jobba mye på egenhånd med å få snudd tanken hans om at fremmede hunder ikke er farlige. Det blir litt ensomt til tider og jeg har vært litt usikker på om jeg har brukt rett treningsmetode. Jeg har valgt å ikke la han få noen møtesituasjoner han ikke kan takle og å belønne det gode. Jeg har sett en god bedring, men jeg synes det er vanskelig å få trent mye nok for i hundeklubber er det løse hunder og det vil jeg ikke utsette han for, og å finne områder der det beveger seg mange hunder i bånd er heller ikke lett. I høst fant vi ut at det var noe som hette passeringskurs/møtekurs og vi leita rundt på nettet da vi fant Hund i fokus og at de skulle ha passeringskurs to helger i vinter. Det endte med påmelding og her om dagen var vi på førmøte, og nå har jeg fått skriftelig treningsprogram fram til kurset siste helga i januar, og har nå skriftelig at Mike er en trygg, tillitsfull, energisk unghund med stor arbeidskapasitet :) Men vi sliter med å finne figuranthunder da som vi kan bruke til å forandre Mike sin assosisasjon mot andre hunder, kjekt å hatt noen å trene på som jeg kan styre litt. Vi skal bruke klikker og belønning, og i første omgang assosiasjonstrening, altså forandre Mike sine forventninger til fremmede hunder til noe positivt, og det er treningsmetode jeg er ganske trygg på fra før. Kurset vil også inneholde mange andre morsomme ting, som massasje og andre treningsmetoder etter Leslie McDevitts bok Control Unleashed som er en bok jeg liker veldig godt fordi om den er på engelsk :) Vi gleder oss til å trene på dette og jeg er overbevist om at Mike vil finne tryggheten tilbake.

Ellers så trener jeg og Elsa litt på slalåm hver dag. Ho blir bedre og bedre på å finne inngangen. Vi sliter litt med å komme i skogen pga snø fortida, men vi har gått opp en trugsti så vi kommer oss nå ut om enn noe begrensa. Vi gleder oss til våren da.

Kasper er igjen på tuppa pga løpetid. Nå har jeg bestemt meg for at jeg skal forsøke chipkastrering på han. Jeg tar det nå i løpet av et par uker, for da vil vi kunne få testa den både når kjæresten hans Faraohunden har løpetid og Elsa får i ca mai/juni. Blir spennende å se hvordan det vil funke ihvertfall, og håper det kan gjøre at han kan ha litt mer jevnlig frihet. Han er jo lydig og rundt meg til vanlig, men når det er løpetid må vi ha rene Alcatraz her for han stikker av så fort han ser en ørliten mulighet.

Mike er den lille veskehunden min tror han. Han vil ihvertfall veldig gjerne bli bært rundt inne i blant. Godt han ikke er alt for glad mat :)

2010

2010-12-30T21:43:00.000+01:00

Det er vel på tide å ta ein liten oppsummering av 2010, som så mange andre gjør. Så her kommer litt smått om alle de tre frostebikkjene og hva de har gjort i året som har gått.

Elsa
Vi gikk sporkurs i april og agilitykurs nybegynner i mai. Etter det har vi trent noe spor, men mest av alt agility. Vi trener hos Skien og omegn agilityklubb og litt på Kragerø HK, men aller mest så er vi så heldige at vi kan få trena mye her hjemme. Vi mangler vippe og bom ellers har vi alt :) I juni ble Elsa HD røngta, resultatet kom tilbake med diagnose C. Venstre hofte var problemet. AD resultatet var derimot A :)

MIKE
Vi har jobba en del med å få Mike trygg igjen etter fjorårets høst der han ble utsatt for noen skinnangrep. Det har sitte godt i, men hjelper seg sakte og det skal vi også jobbe mer med utover vinteren og våren.
I april var vi på kurs med Mette M. Falck og der kom vi langt på det området. I juli fikk han sin LP debut og fikk 3.premie, vi stod over fellesdekken. Men gutten gikk som en gud og var så flott å gå med i ringen :)
Vi har trent mye sosialisering, men vi har også vært mye rundt omkring å trent lydighet og også Mike trener agility her hjemme og han elsker å leke som belønning. Han blir bare mer og mer kosete og han er aldri langt fra meg, og han har vist gode takter på blodspor når vi har forsøkt oss på det. Så det er godt mulig Mike får en karriere som "elghund" ;)

Kasper:

Har vært rolig og vi har nok trodd han kanskje begynte å bli gammel. Men vi har trent mye blodspor i sommer og det bare elsker han. Han har også fått slå seg løs på agilitybanen og det er jo gøy. Han er fortsatt like "damegal" og finnes det løpetisper innenfor et par km radius så gjør han alt for komme seg dit. I høst valgte jeg å ta en grundig seniorsjekk på han og utenom at han slo ut kraftig på borrelia så var han frisk som en fisk. Nå ser vi en helt ny Irsk setter her i huset, han er mye mer leken, glad og bygger opp mer muskelmasse enn han har hatt på mange år. Jeg trodde jeg ikke lenger hadde noen snørekjøringshund, men det har jeg jammen fortsatt. Han fyller 10 år i mars.

Ellers så har vi ikke så mange konkrete planer for 2011. Vi skal kose oss, trene og går alt den veien vi ønsker så blir det nok debut på Elsa i agility hopp og Mike noen LP konkurranser. Vi kommer også til å jobbe mer med blodspor og vi må få tatt opp gjeting igjen.

Vi takker leserene for 2010 og vi sees forhåpentligvis igjen i 2011.

Herlige juletid

2010-12-27T15:04:00.001+01:00

Vi har så langt hatt en alle tiders jul. Mye avslapping, god mat og sjølsagt mange flotte julegaver fant veien under treet i år også. Blir alltid like overraska over alt jeg får jeg ;) ...og ikke nok med det men om et par dager så får jeg jammen meg flere gaver...slik er det å ha bursdag i romjula :)

Vi har også tiltross for en slitsom kulde fått tatt oss mange gode skauturer. Det er så deilig når det ikke ligger mer snø enn at en kan gå akkurat hvor en vil i skauen. Det er livet i jula det :)
Jeg har også kosa meg litt med picasa og picnic og har fått laga mange koselige juleminner. Jeg fotograferer mye for tida og bare elsker mitt Nikon D3000 :)

Litt sosialt samvær har det jo også blitt for oss mennesker og mat i lange baner. Har flere kvelder sovna på sofaen så mett at det har gjort vondt og desserten den står fortsatt urørt gitt. Men i kveld når vi skal ha rester fra 1. dag så skal desserten til pers altså før fløten går ut på dato ;)

HA EN FORTSATT FLOTT ROMJUL OG NYTTÅR FOLKENS :)

Glade juletid :)

2010-12-16T15:44:00.002+01:00

I ettermiddag fikk jeg og bikkjene tid til å ta en god lang skautur i lyset. Helgene på denne årstida kryr det jo av småviltjegere rundt omkring og da liker jeg ikke å gå tur langt inni skauen midt på dagen. Jeg tør ikke slippe bikkjene da for da kan jeg vel ende opp med et hundelik å ta med meg tilbake...

Men i dag storkosa vi oss og nå ligger alle tre rett ut her og snorker og sover :) Men nå kommer dessverre snøen etter yr.no og da blir det vel vanskelig å gå på beina i skauen. Jeg fordrar ikke å gå langs veier eller i oppkjørte overbefolka skiløyper med bikkjene. De skal få springe løse og kose seg og da er det best å gå utenom slike plasser...Savner vintrene på 90 tallet jeg...snøen kom og gikk igjen gjennom hele vinteren.

I går var jeg hos Arken Kragerø dyreklinikk og tok en ny blodprøve av Kasper. Han slo ut med høyt globulinnivå (tror det var det) på blodprøva vi tok tidligere i høst. Dette skyldes alltid enten infeksjon eller krefttilstand...Han slo kraftig ut på borrelia på samme tid og det kunne være årsaken, men vi måtte få det bekrefta og det stemte, for nå er den normal igjen. Han har jo fortsatt antistoffer av borrelia i kroppen så det kan vi ikke teste igjen før minst 6 mnd. Men jeg ser jo at Kasper er i full fart igjen så jeg tar ikke det så tungt. Jeg er rett å slett veldig glad, det var en fin førjulspresang å få det.

Jeg har også kosa meg med å lage julekort i år. Fant et flott redigeringsprogram på nettet så nå får jeg forsøke å sende ut noen julekort. Tror jeg sender litt på e-post i år, unner ikke posten så mye portoinntekter for de har så elendig service for tida :)

Førjulstid

2010-12-12T13:45:00.000+01:00

Det er ikke så mye å skrive om. Vi har hatt en kjedelig uke da jeg har vært syk med influensa og vært ganske så passiv. Bikkjene har fått sine turer, noen med Gustav og noen med meg. De har derimot kosa seg mye rundt meg på sofaen og det går visst det også noen dager for det om man er border collie eller irsk setter :) Nå gleder vi oss til jul og mange rolige dager der vi kan gjøre akkurat det vi selv vil :) Jeg er så heldig at jeg er helt ferdig med julegaver også :)

Jeg så ikke at dette bildet var uskarpt før jeg satte det inne dessverre

Det har også heldigvis vært litt mildere i helga, har vært veldig lenge kaldt nå og bikkjene blir litt for kalde på sine søte små poter innimellom. Det har blitt mye dekken i det siste, og Mike har vokst fra sitt gode dekken fra i fjor. Flaks at Elsa er litt mindre. Så da fikk Mike nytt Hurrtadekken og Elsa fikk et bedre dekken enn ho hadde fra før, og endelig ser det ut til at vi har fått tak i potesokker som sitter på i aktivitet. De kjøpte jeg i 50 pk hos http://www.handlerimport.no/ og kan sledehunder bruke de så kan jo vi også. Str L passa faktisk alle tre :) Flaks!!

HA EN FLOTT FØRJULSTID FOLK OG DYR!

Kald helg men mye aktivitet da :)

2010-11-28T20:32:00.001+01:00

På lørdag var jeg og bc`ane i Lillestrøm for Dog4all. Vi så mest på agility og litt på LP. Utstilling er ikke noe underholdning så det hoppa vi glatt over. Vi tok også en runde å så på alle standa. Fy søren altså så mye fristende hundeting å få tak. Men jeg klarte å holde lommeboka i lomma gitt ;)

Elsa var først med inn og ho oppførte seg som ho skulle ho. Men ho ble livredd for bitte liten papillon som utagerte mot ho ;)

Etterpå var det Mike sin tur. Han hadde et par utbrudd ute på vei inn, men roa seg fort og var en engel som vanlig ;) Ekstrem sosialisering kaller jeg slikt ;)

Vi rakk å få begynt litt på adventpynting også i går da. Men resten fikk vi på plass i formiddag. Før vi bare måtte ut og nyte snøen som dalte ned. Fryktlig kaldt om dagen, ca 10 minus og kraftig vind er en dårlig kombinasjon. Vi har lagt trening litt på hylla noen dager nå, men vi kommer straks sterkere tilbake. Vi har i stedet hatt med tennisball på tur og gjemt den rundt om i skogen. Så gullungene mine har allikevel fått aktivisert seg godt ;)

I ettermiddag tok vi oss en god skautur i det det begynte å mørkne og for en gang skyld så huska jeg kamera også. Bildene bærer litt preg av at mørket kommer, men shit la gå ;)

Kasper er endelig ferdig med antibiotikakuren, og han er i full fart for tida. Glad og leken. Har til og med begynt med "morsomhetene" han holdt på med når han sjøl var minstemann i flokken. Nemlig forsøke å lure med en annen hund feks Mike på ville veier. De klarte det her en kveld da. Mike åpner jo døra, har gjort det sida han var 4 mnd og akkurat rakk opp til klinka. Plutselig ble det fryktelig kaldt inne og når jeg kikka etter var begge gutta borte vekk. Når jeg kom ut hørte jeg de bjeffa rett oppi skauen her så jeg slengte ut et par "Mike" og et par "Kasper" og plutselig så ble det stille oppi der og to helsprø bikkjer kom veltende nedover lia mens de smålekte :) Dette har ikke skjedd sida Mike var liten søt hundevalp :)

Vakkerjenta. Den søteste og skjønneste i dette solsystemet :)

Mike lurer på om jeg ville noe :)

Vakreste border colliegutten på jord :)

Den mest kjælne og innpåslitne lille pusekatt på mils omkrets ihvertfall ;) Ikke lett å blogge når noen skal ligge oppå tastaturet altså.

'
Vakreste og nydeligste, vennligste søteste irsk setter gutt i hele verden :)

Vakkerhundene mine...

2010-11-21T19:04:00.000+01:00

Blir litt sjelden blogging fortida, men regner ikke med det er så savna heller ;)

Først må jeg jo bare fortelle at Kasper har vært sykere av Borrelia enn vi trodde. Vi har jo sett at han ikke er like hyperaktiv som før, sov mye inne, men holdt godt på tur. Vi har jo tenkt at ja han begynner jo å trekke på åra. Men neida...nå er gutten back in business :) Han er mye gladere, mer våken, mer med på ting og leken er tilbake. Rett å slett så har vi fått oss en ny irsk setter ;)

Han har fortsatt noen dager igjen på antibiotikakuren. Jeg fikk papirene fra dyrlegen som skal sendes til Gjensidige her om fredag og det står at det var en svært kraftig utslag på kronisk borrelia et eller annet.

Men for det om Kasper har blitt opplagt og våken igjen, så kan han fortsatt være litt katteseng når behovet melder seg :)

Elsajenta trener jeg en del lydighet med om dagen. Vi sliter litt med konsentrasjonen, men vi kommer sakte videre.

Jeg leste om ADHD på hunder her om dagen og Elsa har nesten alle symptomer som det ble påstått viste seg på hunder som kanskje kunne ha ADHD. Jeg har sagt lenge at den bikkja har en liten hjerneskade og da har jeg jo funnet svaret ;) Nei, men helt ærlig. Jeg falt over Elsa når ho var i underkant av 3 mnd og ho mista pusten og jeg måtte ta munn til munn metoden på ho ;) Men Elsa er kosejenta, tullejenta, rare jenta og vakker jenta ho allikevel :)

Han gutten under her, han er aktiv om dagen. Han vil så gjerne jobbe, at vi trener og trener så fort vi har sjansen. Nå har vi tatt en liten oppfriskning på fvf for han gikk litt for langt framme syns jeg. Ellers så jobber vi jo videre med det nye LP programmet som vil gjelde fra nyttår. Vi tjuvstarta vi da for vi visst det kom til å komme og vi fant reglene på LP norge :)

Ellers så tar vi jo noen ganger en jukseaktivisering, med kronisk ballkasting. Og når jeg kaster ballen langt uti huttiheia innimellom så får de brukt nesa si også.

2010-11-10T19:20:00.000+01:00

Litt bilder fra dagens tur i de krokenske skoger :) Vinteren er på et lite besøk igjen, og vi hadde en hyggelig tur i snøen. Bikkjene fryda seg og snøelskeren Mike gikk bananas og rulla seg rundt i snøen.

Jeg jobba hardt for å få til det bildet av Kasper...fryktelig vanskelig å få fram rødfargen hans i ulike lys og i snøen ble han nesten svart på enkelte bilder :)

Vakker, kosegutten Mike sitter å ser seg rundt under ei lita pause :)

Det er stor dyretetthet her i huset...iallefall når alle vil ha litt varme fra vedovnen :)

Nydelige hundejenta vår, som elsker å kose, aller helst på fanget :)

Trening

2010-11-06T18:32:00.000+01:00

Den flotte gjengen over her har holdt meg i aktivitet i stor sett hele dag :)

Vi har vært på to koselig turer pluss masse trening. Det har gått på lydighet på alle tre i dag. Jeg har som mål å ha lært Mike alle øvelsene opp til og med klasse 3 innen sommeren. Vi har alltid litt finpussing å gjøre på enkelte øvelser, men utenom ruta, avstandskommando og metallapport er vi nå på god vei for i ettermiddag fikk vi et gjennombrudd når det gjald neseprøve. Jeg har slite med å få Mike til å forstå at det er lukta mi han skal gå etter. Jeg har sitte med post-it lapper og trena med nesetarget på det, men jeg tror ikke han har skjønt meninga. I dag la jeg ut 15 neseprøver i en haug og den 16 tok jeg på og la først et lite stykke fra. Når han kom med den så var det julaften og bursdag på en gang. Så nærma vi oss haugen og tilslutt la jeg den oppå haugen, og han tok den rette og da hadde jeg faktisk vett til å slutte den økta :) Vi har i det siste trent en del feltsøk og jeg lurer på om det har fått han til å bruke nesa si litt :)

Elsa har også trent lydighet i dag. Vi jobber litt med å følge på fvf og bli øvelsene. Jeg satser på å bruke vinteren til å få frøkna litt lydigere for det er jo en fordel på agilitybanen. Jeg har betalt innetrening i Skien og omegn agilityklubb for vinteren så da kan vi få trena for det om snøen daler tungt :) Men det er bare hvis jeg ikke reagerer på støvet i ridehallen da...

Kasper har jeg forsøkt å få til å bli når jeg dekker han...plutselig var den borte. Den dro antageligvis sammen med stå under marsjen til Mike (den fant vi igjen i dag da), men den bli`en til Kasper den er fortsatt borte vekk. Vi får trene mer i morgen men innkallinga den var flott da.

Tur til hytta... og vaksine på Mike

2010-11-03T15:39:00.001+01:00

og vaksinene er ikke som de en gang var ;) Ble jo ingen stikking jo, kun en sprut i nesa for kennelhoste ;)

Å ta Mike til veterinæren er en fryd. Han er så avslappa at det er bare moro. Han rundsleika ørene til veterinæren, før han la seg godt til rette på bordet for å bli kjælt med. Så avslappa var han at han like godt rulla rundt på ryggen og ville bli kosa på magen, og når vi skulle få han til å stå for at han skulle bli godt undersøkt så ville han heller ligge ;) Men med kjæling og kos fra vet`en så gikk det også an å gjøre :)

Mike fikk så skryt av veterinæren og meg at begge ørene sto rett opp når han gikk ut av klinikken ;) Ble en riktig god latter av det ja...Men for et teit uttrykk han har på bildet over her skal en leite etter ei stundt.

Mike har forresten holdt samme vekta han hadde for et år siden. Han veide 19 kg 5 nov. i fjor og 19 kg 3. nov i år :)

Dronninga i huset har fått herja og kosa seg i dag sammen med de andre to. Det er deilig nå når løpetida er over og vi forhåpentligvis ikke får ny før på seinvåren ;) Vi har tatt opp igjen lydighetstreninga nå vi...for plutselig så ble det litt gøy igjen for frøkna. Ho elsker jo å trene triks og agility, men lydighet har ikke vært favoritt øvelsene hennes. Men kanskje ho modnes litt mer nå som løpetid nr 2 er over.

Nå i jakta så finner de bikkjene mine så mykje slakteavfall og bein i skogen at de stadig vekk har med seg bein eller en klov eller en kjeve tilbake fra turen. Sikkert ikke det sunneste alternativet, men vi får ta ormekur litt nærmere jul igjen.

Kasper har trena litt lydighet et par kvelder nå...har vært en periode han ikke har hatt lyst, men plutselig så viste han en innsatsvilje som en skal lete litt etter. Det finnes jo ikke vakkert å se på, men gleden er verdt mye den også:)

Jeg har jammen meg tre flotte bikkjer altså. Jeg bare elsker det å ha en flokk med bikkjer. Det har jeg alltid drømt om, og det er bedre enn jeg hadde trodd det skulle være :)

Feltsøk og tur på ein herlig høstdag

2010-10-31T14:42:00.003+01:00

I helga har vi bare kosa oss og slappa av. Ihvertfall nesten slappa av, vi har jo trena da både i regn og sol. Mike er ganske sliten på bildet over her, da har han både hatt ei lydighetsøkt og ei god økt med feltsøk og nå begynner han å forstå konseptet :)

Elsa frøkna elsker å søke, men er ikke så glad i avlevere det ho finner, men vi fikk da til noe som ligna feltsøk med frøkna også. Vi har også hatt ei god økt med slalåm i dag og nå ser det ut som om ho finner rytmen fra de fleste vinkler vi kom mot slalåmen, men ho liker ikke at jeg går for nærme henne da faller ho ut.

Kasper går jo på antibiotika pga borrellia og vår kjære "mudder rhu" reagerer ikke på den på noen negativ måte ihvertfall. Kasper er jo koseklumpen i huset, og husets dumsnille masekopp :) Han har plutselig begynt å halte på et frambein da, jeg er usikker på om han har strekt seg eller om det er stivt. Vi får avvente noen dager å se hva som skjer og ta livet med ro inntil videre uten de lengste og villeste turene.

Vi har forresten funnet den vi ønsker som mor til vår neste irske setter. Hun bor på Fairhaven kennel i Sverige og heter

SE V-07 RU CH WW-10 Fairhaven Evangelista kalt "Lisa" når det blir kull på henne er ikke oppdretter helt sikker på men vi er satt på valpeliste, vi skal ha tispe og det kom det kun en av i forrige kull hun hadde. Det mest sannsynlige er 2012 så det blir jo spennende og lenge å vente. Dette er en tispe med mange flotte sider, hun er trent på fugl men ikke konkurrert, elsker agility, elsker å leke og å trene lydighet, går viltspor og har en flott kraftig kropp som vi liker på den irske setteren. Hun har også en god avknapp noe som er viktig for en irsk setter akkurat som for en border collie. Hun har gjort det flott på utstillingsfronten uten at det er så viktig for oss. Hun er russisk utstillings champion og world winner i år pluss svensk vinner i 07. Hun har også hatt et kull fra før der noen av avkomma har gjort det veldig bra på agility og lydighetsbanen og en har også vist gode jaktegenskaper (den eneste som har fått sjansen). Oppdretter har også veldig gode planer for hvem som skal være hannhund og det er ikke et dårligere valg enn tispa, men jeg husker ikke navnet akkurat nå :) Snakk om å ha planene klare da, er jo spent alt nå jeg ;)

Elsa og Mike viser arbeidsvilje når vi trente feltsøk i dag. Var litt mørkt i skogen, så bildene ble veldig mørke.

Kasper har borrellia

2010-10-29T16:42:00.000+02:00

I dag har vi vært nede på Arken igjen for å ta ny blodprøve og forsøke finne ut litt mer. Han testa kraftig på borrelia, så da er de verdiene på den forrige blodprøva forklart. Så nå er det 30 dager med en hard antibiotikakur.

Flaks igrunn, for vi har ikke merka noen ting på Kasper at han er syk, vi skulle jo bare ta en seniorsjekk før veterinærforsikringa hos Gjensidige går ut til nyttår, for måtte han gjøre noe som trekke tenner eller andre ting så ville vi benytte sjansen nå mens vi hadde forsikring. Jeg ble så engstelig og redd når jeg fikk vite at blodprøvene han tok forrige uke viste høye verdier av feil ting at jeg har gått i en døs hele uka. Så jeg ble faktisk letta når jeg fikk vite at han testa positivt på borrelia, og det tror jeg jammen veterinæren også gjorde :)

Så nå skal vi kose oss i helga og ikke ha noen vonde tanker over oss. JEG ER SÅ GLAD!!!!

Blodprøva var ikke bra :(

2010-10-25T18:53:00.000+02:00

I forrige blogg så skreiv jeg om at jeg hadde vært på seniorsjekk med Kasper, vi venta på svar på blodprøva og den kom i dag og den var ikke bra dessverre. Han har forhøya verdi på et enzym i leveren, dette skyldes enten infeksjoner eller krefttilstander. Han har også et høyt protein nivå og det kan skyldes mange ting men han skal sjekkes ut for en flåttbåren sykdom, ikke borrelia men den andre som jeg ikke husker hva heter. Alle andre nivåer var fine i både lever og nyrer. Og alle de andre var godt innenfor normalen. Det blir tatt en ekstra test av blodet hans til torsdag for å finne ut om det kan differensieres (finne nærmere ut hvor det kommer fra). Jeg sitter vel med en følelse at svaret blir kreft, uten å være for negativ. Han er snart 10 år og vi vet alle at eldre hunder alt for ofte får kreft.

Jeg og Gustav har sitte å prata litt hva vi vil gjøre om det er slik at han må feks opereres for å kanskje bli frisk. Vi er usikre om vi vil presse han gjennom en slik periode om vi ikke vet om han blir bra, og kanskje gjøre den siste levetida hans vond og vanskelig. Jeg har pr dags dato en frisk, blid og opplagt hund som elsker å dra på lange skogsturer og som fortsatt tar et par runder i agility eller etter løpetisper i nabolaget. Jeg tenker litt at han bør få lov til å fortsette det livet så lenge som mulig og så får vi ta det vanskelige valget når vi ser det ikke lenger er livskvalitet igjen.

Men for all del :)

Det kan være ting som kan fikses med medisiner, tenker da infeksjon. Vi tar iallefall og presser han gjennom utredning til tross for at han hater å være hos dyrlegen og piper og hyler som om man stikker kniver gjennom han :) Dere får krysse fingrene sammen med oss :)

Seniorsjekk og tilbake til normalen :)

2010-10-24T10:03:00.001+02:00

Vi har fått en liten forsmak på vinteren her i Bamble. På torsdag dalte snøen ned i flere timer på ettermiddagen. Vi fikk nesten litt julestemning her i oktober, men heldigvis så har værmeldinga sagt at det blir mildere. Noe som er veldig bra for bikkjebilen min har så slitte vinterdekk, vi satte på de gamle vi for å kunne kjøre, men til onsdag får jeg nye og det skal bli bra på "kjelken" min det :)

På onsdag som var så var jeg hos Arken Kragerø Dyreklinikk og tok en ordentlig seniorsjekk på Kasper med blodprøver, urinprøve, og full fysisk sjekk. Vi venter enda på blodprøve resultatet for det måtte sendes, men alt det andre var fint. Kasper hater å være hos dyrlegen og piper og pistrer noe helt forferdelig. Han peip så at dyrlegen måtte lytte på han ute før jeg satte han i bilen. Ute bryr han seg ikke og sto stille og rolig og lot ho lytte og bende og strekke på beina uten en eneste liten lyd. Kulene han har på kroppen er nå sjekka alle som en og det er bare helt ufarlige fettkuler.

Løpetida er over for denne gangen. Elsa er attraktiv for hannbikkjene fra dag 11 t.o.m dag 18 så er vi brått tilbake til normalen. Det var det samme første løpetida, som nå, og Elsa blør fra dag 1-dag 19 så er det også brått slutt. Har bytta på å ha med hannbikkjer eller Elsa i bilen på jobb. Jeg ville tilby bikkjene å slippe og ligge i buret i bilen og heller bruke de 3-4 kvadratmeterne foran bura, men neida inn der skulle ikke de nei. Så da ble det bur i noen timer, men de storkoser seg der så det gjør ikke noe særlig for andre enn meg ;) Vi fikk også sosialisert oss i mer bebygde strøk i pausene mine :)

Agilityapparata måtte ryddes inn i full fart på torsdag, og nå får jeg ikke trent noe særlig med Elsa på det. Det er også alt for hardt og isete til at det er trygt for hundekropp og poter. Sikkerheten må gå først det har jeg fått med meg på alle de kursa jeg har gått.

Jeg må nok ta inn en bit av slalåmen slik at vi kan trene på det i vinter inne og kanskje et lite hopp. Men vi har trena litt slalåm mellom beina mine og spørs om vi ikke skal forsøke å få trent inn noen andre triks også for å holde aktiviteten i gang. Men forhåpentligvis så blir det helt bart på plenen igjen og mildt slik at vi kan sette ut noe igjen da, noen uker til :)

Høst, kos, trening og løpetid

2010-10-16T21:25:00.000+02:00

og en utrolig lydig og flink Mike...som unngår bråk så godt han kan til og med når Elsa lukter namme nam og er høyløpsk de lux :) Og en Kasper som ikke gidder å bry seg om den lille høna for han som irsk adelsmann liker da ikke slike skotske bondetupper må vite. Han derimot foretrekker lekre Faraohundtisper av edelt blod :)

Elsa er som jeg nevnte høyløpsk om dagen og Mike starta gårsdagen med å mase og pipe og legge ordentlig an på Elsa. Det gjorde han også i dag, men det ble slik at de begge måtte være i stua her i ettermiddag og da måtte jeg bare prøve noe. Det sies jo at det bare er lederen i flokken som kan pare seg så da tok jeg å satte meg ned på gulvet like ved Elsa og når Mike kom amorøs og kåt bort så reiste jeg meg opp og knurra til han mens jeg viste han tennene og Mike faller sammen som en våt fille. Jeg har aldri blitt så slikka av Mike noen gang, og etter det har han forsøkt seg et par ganger til men så fort jeg knurrer så kommer han flat som ei flis bort til meg og gjør seg til. Dette kan vel kalles lederskap...men det skyldes ihvertfall ikke at jeg har "tatt han". Jeg bruker ikke fysisk avstraffelse nemlig. Så lek og moro og ros for det som er bra det rekker langt mine venner:) Det viser meg også at det jeg har observert med Mike i lang tid nå stemmer, at han unngår bråk så langt det er mulig. Bare når godgutten er usikker han bråker litt :) Flinke kosegutten min det :D

Jeg synes at løpetisper og hannhunder i samme hus er "piece of cake" jeg. Vi har fått trena også vi, til og med fellesdekk hadde alle tre ute i dag og hannbikkjene lå på hver sin side av Elsa uten å reise seg. Vi tyvtrente litt inne først da, og jeg tenker litt at jeg kanskje burde utsatt Kasper litt mer for trening og løpetisper på samme måte litt tidligere. Jeg mener nå at det er et eierproblem at enkelte hannhunder ikke kan fungere rundt løpetisper. La oss få løpetisper på alle treninger i alle hundeklubber, så slipper vi å få hannhunder som låser seg i godlukt tror jeg om de blir utsatt for det jevnlig med riktig trening og belønning. Feks gå tilbake i belønnnig frekvens og øvelser :) Det er også mitt problem at Kasper er en overhormonell hannhund som gjør alt for å komme til løpetisper.

Vi har også fått trent agility og denne uka har vi jobba med hinderdiskriminering og fremadsending pluss å få opp farta på rette strekninger. Kjekt med stor og lang plen. Elsa bare elsker å trene agility og det gjør igrunn jeg også :) I morgen er det innføringskurs i agility i hundeklubben, vi skal naturligvis ikke være med både pga løpetid og pga at jeg orker ikke flere "nybegynnerkurs" har vel vært på 4-5 i løpet av 20 år. Vi trenger kurs i handling vi da. Noen som vet om noe? ,

Vi håper det kommer mange i hundeklubben i morgen og at miljøet kommer seg oppover :)

Elsa har løpetid

2010-10-09T18:49:00.000+02:00

Elsa begynte løpetida si nå om mandagen. Utenom at ho bruker truse inne så er alt ved det vanlige, vi fikk noen erfaringer forrige løpetid, som jo var den første med to kjønn her i huset og det har vi jammen meg lært av. Vi styrer ikke nå som Elsa ikke er klar og ho klarer fint å avvise Kasper om han blir for nærgående og det tar han til seg. Men det forandrer seg den dagen Elsa "står" og derfor så tar vi livet med ro og dagene går sin gang. Faktisk så er det mindre styr med løpetid i huset enn løpetid i nabolaget :) Det blir jo noen dager fra uka og framover som blir litt styrete når vi ikke kan gå tur med alle på en gang osv, men det er jo ikke over metern med snø som det var forrige løpetid :)

Ellers så har det blitt mye "venne bikkjer til katt" de siste to ukene. Ingen eier har meldt seg til pusungen ( hadde ikke regna med det heller), så den blir her og får yrke som musejeger og det trengs.

Jeg har hatt stor glede i å observere og se atferden til spesielt Elsa og Mike mot kattungen. De hadde ikke katteerfaring, eller Elsa hadde hjemme hos oppdretter i Sverige, men det er jo forlengst glemt. Det gikk fra usikkerhet til jaktlyst til nysgjerrighet og vennskap. Mike slappa av så fort han fikk lukta kattungen i rumpa og på snuta. Dette gjorde også at Mike og pus ble venner raskest. Elsa måtte jeg bruke litt mer tid på og jeg brukte munnkurv første møtet for å unngå skade på pus, men det var ikke noe problem. Nå går alle rundt i huset og utenom at Elsa noen ganger gjeter litt så er alle venner :) Jeg er som er så lite glad i snø har også valgt et passende navn til pusungen: Snøpus :)

Elsa er ikke nysgjerrig altså :)

Slapper av foran ovnen

Vi har også hatt oss en del gode turer og pga elgjakt i området står vi tidlig opp i helga og er ferdig med turen vår før jegerene har fått stått opp :)

Kattevennen Mike

2010-10-03T17:49:00.001+02:00

Bildene taler for seg :) Mike er blitt en ordentlig kattevenn på i løpet av kort tid, i sitt to årige liv er han inntil den siste uka, uten noe som helst katteerfaring. Men se: Mike slikker, inviterer til lek og kattungen maler :) De har litt ulike lekesignal da, men lek ble det, og kattungen søker Mike og omvendt. Halen til Mike er forresten en veldig fin katteleke (godt den er rikelig behåra).

Lite blogging...men mye skjer allikevel

2010-10-01T18:48:00.000+02:00

Det har vært lite blogging i det siste. Har mista litt interessen for å blogge, jeg aner ikke om noen leser bloggen lenger og da mister jeg lysta jeg altså...Men kommer nå med en liten oppdatering i dag da for de som er interessert ;)

Siste to ukene har det vært mye trening på Mike og Elsa spesielt. I forrige uke var jeg og Elsa og trena i Skien på tirsdag. På onsdag var vi først på en lang tur så på fellestrening på klubben, var i grunn jeg og flokken min som trena men...mye prat lite trening på de andre hehe ;) Prate kan jeg gjøre andre steder ikke når jeg har kjørt milevis for å komme meg dit for å trene hund ;P Asosial jada det er meg i et nøtteskall ;)

Torsdag hadde vi en god agilityøkt her hjemme med Elsa og også Mike fikk seg en økt og nå begynner han å forstå at jeg skal bestemme hvilke hinder han skal ta og når ;) Jeg og Mike fikk også tatt en god lydighetsøkt...apport og vi begynte ordentlig med ruta.

Fredag tulla vi litt rundt og trena og lørdag var jeg og BC`ane en tur i Arendal og kikka på agilitykonkurranse. Mye bra :)

Når jeg kom hjem fra Arendal så gikk jeg og bikkjene en tur og et lite stykke gikk vi på veien før vi kom hjem og der...fant vi en liten forlatt kattunge i vegkanten. Vi tok den med hjem og her er den fortsatt og ingen har reagert på plakatene jeg har satt opp så her er det nok noen jævlige dyreplagere som har vært på ferde. Jeg blir så sint at jeg kan sprekke for å si det mildt :( Tenk å forlate et lite uskyldig krek slik og ikke minst dette er en pusunge som er vant til å bli kosa med og lekt med. Han er heller ikke noe spesielt redd for bikkjene i huset. De er jo nysgjerrige, men Kasper har katteerfaring. Det har ikke Mike og Elsa, men det går seg til sakte og sikkert. Mike var veldig interessert de første dagene, men så fort han fikk lukte på kattungen så roa han interessen veldig. Elsa er litt redd og lukte på den pelsdotten skal ikke ho gjøre ;)

Søndag skulle vi vært på klubbkonkurranse i agilityklubben, men det ble ikke noe. Jeg var så opptatt av kattungen og hva jeg skulle gjøre med den og ikke minst så var det familieselskap på ettermiddagen. På mandag var jeg og Elsa på hundeklubben i Kragerø og trente agility. Moro at det dukker opp en del nye mennesker og vi har det veldig gøy og tar det veldig lite høytidelig.

Denne uka har det blitt veldig lite trening, og nå holder jeg på å tørne gal av Kasper. Han uler og piper og maser og stresser pga at kjæresten her i nabolaget har løpetid. Det er søren meg enklere å ha løpetida i eget hus enn at nabobikkja har...Her har han full kontroll og det har jeg også for da vet han akkurat hvor langt ho er kommet.

Litt bilder fra helga...

2010-09-19T17:29:00.000+02:00

Vi har vært hjemme hele helga...På lørdag mekka vi bil og fikk endelig, slik det ser ut nå ihvertfall, fiksa bikkjebilen.

I dag har vi bilen fått en etterlengta vask og vannslanger som spruter setter Elsa stor pris på. Mike derimot han fant apportbukken som den sløve eieren ikkje hadde rydda bort så han ville gjerne trene litt. Begynner å få til apporten ganske så bra nå. Planen var egentlig å få satt i gang med å trene ruta i helga...men det ble det ikke noe av. Vi må også få oss en metallapport til lydighet...jeg har bare bruksapporten, slik at vi kan få trent inn klasse 3 øvelsene også. Nå begynner klasse 2 øvelsene å sitte veldig bra og da tar vi like godt klassa over også ;)

Kasper han er svært kjærlighetshungrig for tida...en eller annen plass innenfor en stor radius så befinner det seg ei løpetispe. Han stakk av på torsdag morgen, og vi leita og leita og var rundt til alle tispeeiere vi kjenner, men ingen av de stedene var han. Kom seg hjem sjøl da, og etter det kan dere tro han har vært i bånd. Nå furter han og stresser og uler som en ulv :)

Jeg og Elsa har fått tatt oss ei god økt agility i dag. Elsa skjønner mer og mer handlingsprinsippet med å følge armen min som går ut fra kroppen og ho søker opp hinder foran seg. Ho har også blitt god til å søke meg når jeg stopper :) Men i dag fant ho ut at ho skulle krype under et par hopphinder da...men vi fikk da retta det opp. Slalåmen er inne i en veldig god periode nå og nå har vi oppe alle 12 pinnene.

2010-09-15T20:10:00.000+02:00

Jeg har hatt fri i dag, og utenom noen ærend til Skien for å hente noen bildeler har dagen vært kos og hund, og dagen har vært aldeles flott.

Først var vi på hytta i Kroken og kosa oss og det er rundt der jeg har tatt alle de flotte bildene av de flotte bikkjene mine. Bikkjene mine blir ekstra vakre når høstfargene kommer :D

På veien hjem var vi innom hundeklubben på fellestreninga en tur. Der hadde vi mange flotte positive opplevelser i dag...og den som ble aller mest fornøyd utenom meg var nok Kasper...for det var løpetispe der. Gamlingen skalv i beina og siklet bare rant :) Når jeg nevner løpetid så er det nå snart 8 mnd siden Elsa løp sist. Jeg trodde jo det kanskje begynte i august, men det gjorde det aldri...håper ho blir ei tispe som går lenge mellom hver gang altså :)

Mike hadde en flott dag i dag. Vi var der før det kom noen andre og vi tok en god treningsøkt med mye lek. Han bryr seg jo ikke om lukter og er fin å arbeide sammen med. Vi har vært en del å lekt på hundeklubben i sommer og det ser ut som om de gamle dårlige minnene derfra begynner å slippe taket. Vi trener med å mate bare han ser på andre hunder uavhengig av atferd, og det kommer ikke utbrudd. Han viste veldig lekeatferd mot Cash i dag. Men Cash var ikke så glad i at Mike slengte fram poten sin mot han så han ga fra seg et lite knurr, men det kunne ikke Mike brydd seg mindre om :) Cash er og blir kul :) Flinke Mike koseklumpen min det :)

Elsa var også ute, ho var treningsivrig som aldri før, ho masa om action frøkna i dag. Vi trente litt lineføring før vi brukte lydighetshinderet til å trene litt fram og hopp og rundt. Vi var til og med med på fellesdekk i dag, jeg tok på ho en 5 meter slik at ho ikke skulle surre med de andre og sto i lengden av den. Men frøkna lå ho :) Flinke Elsa pelsa mi det :)

Vi har en treningsiver høyt over normalen for tida

2010-09-14T19:38:00.000+02:00

Vi er virkelig i treningshumør for tida altså. I går kveld var jeg og Elsa på hundeklubben og trente agillity. Det ser ut som om vi kan klare å dra i gang noe nå :) Vi var i allefall 5 som møtte i går og vi storkosa oss både to og firbeinte. Elsa var fokusert og trakk mot hindra som ho bruker hjemme. Det er flottings...

I dag tidlig, og det var tidlig, tok vi en treningsøkt her hjemme. Jeg og Elsa trente agility, og Mike fikk både ei miniøkt agility pluss lydighet....Kasper gikk rett inn etter turen for det var vått må man da skjønne...

Mike har en intensitet for tida som han ikke har hatt på ei stund. Vi trener en del på hopp over hinder med sitt og apport og da tar man da like godt å trener apport over hinder også i samme slengen.

Opptak

"Jeg kommer nå...hold belønninga klar. Du har vel ballen vel?"

"Jeg kommer...."

"Jeg klarte det også jeg så..."

Han som bare kan bli våt når han selv vil det :)

Agility

2010-09-12T17:49:00.000+02:00

Jeg er så heldig at jeg har stor tomt å trene bikkjer på...og derfor har jeg også utstyrt meg med en god del agilityutstyr. Jeg har hele sommeren utstyret stående på plenen slik at vi får nesten daglige økter. Ikke noe dyrt fancy noe, men holdbart og rimelig. Det eneste vi mangler er bord, møne og bom. Men det kommer, må bare få gubben igang med å snekre først.

ELSA

Elsa er den jeg har satsa mest på når det gjelder agility. Ho ble anskaffet for å bruke til det og ho viser en stor vilje og interesse når vi trener. Vi trener en del på ulike kombinasjoner og vi jobber hardt for å få en perfekt selvstendig slalåm. Her går vi litt fram og tilbake i treninga. Det satt veldig lenge før det plutselig ble veldig vanskelig for ho å finne inngangen. Jeg tok da bort deler av slalåmen og begynte med to pinner og økte så til 4 osv og nå sitter den igjen. Ho er også blitt veldig lett å føre på banen og ho holder veldig god kontakt med meg. Ho er lett å belønne med ball. En kan se på hele Elsa at agility er gøy! Vi har en god vei å gå før vi er konkurranseklare, men vi får forsøke å få vært på innetreninger jevnlig gjennom vinteren. Nå er jo medlem av flere klubber så jeg har noen muligheter til å få trent også når snøen kommer. Det er vel strengt tatt jeg som trenger litt trening i å handle lettest og best :)

MIKE

Mike har jeg trent mest lydighet med for å liker det veldig godt. I dag har vi trent en del på fritt hopp over hinder med sitt og idag tror jeg vi fant løsningen på å få han til å gå lenger bak hindret før han setter seg :)

I dag tok jeg også en god agilityøkt med Mike og han kjapp, men har litt tendens for å løse banen på egenhånd. Dette tok jeg litt tak i i dag og vi trente på en litt svinger med to og tre hinder i rekke og da fikk jeg han til å følge meg :) Han fikk også en treningsøkt på slalåmen og med like mye trening som Elsa har fått vil nok den sitte som et skudd :) Jeg ser jo det at han elsker agility så det spørs om ikke jeg også skal trene han i det.

KASPER

Har alltid likt agility, men han er litt for fokusert på handa. Det fører ofte til at han river det meste om jeg kommer for langt bort fra han. Jeg har også gjort en del feil med treninga hans, for han liker ikke at jeg befinner meg på hans venstre side :) Idag gikk gamlefar bananas på banen av rein og pur glede og han reiv det meste slik at banen så nesten demontert ut når han var ferdig. Men det er verdt det å se den gleden han viser.

Høst...

2010-09-11T17:09:00.000+02:00

Vi lever altså...I tilfelle noen synes det har vært litt unaturlig stille her i det siste. Uka har vært litt hektisk, men nå er vi tilbake igjen. Vi har gått mye turer i uka som har vært og vi har kosa oss med litt trening, men ikke så mye som vi har gjort i det siste pga at andre ting har tatt litt fokus.

I dag har vi vært på en lang deilig skautur i regnet. Det er så deilig og fredelig å gå i skauen når det regner er meditasjon for meg det å vandre avsted i mine egne tanker med tre lykkelige bikkjer løpende frie rundt meg. Det er da en føler at livet er litt ekstra herlig.

Det er også veldig artig å ha en bikkjeflokk å dele hus med. Det å ha en eller to eller faktisk noe helt annet enn å ha tre. Det er 3 ganger så morsomt som å ha en :) Neida for å forsøke å være seriøs så er det interessant å observere og studere bikkjene i samhandling seg i mellom og hvem er feks sjef. Elsa kan til tider være ei ordentlig bitch mot de andre to...Kasper er den som lar alt gli avsted og bryr seg ikke så veldig mye om de to andre...og Mike er den som ikke vil ha noe bråk, og som også sier i fra om Elsa bitcher litt vel mye, og sier Mike i fra så slutter Elsa med tullet sitt. Mike er også den som setter i gang herjing...og han kan finne på å gå bananas inne enkelte ganger og da løper han rundt fort og vilt med lavt halefeste og et blikk som sier jeg har det gøy. Han er også en ekspert til å få med seg Elsa på dette her og da blir det ganske sirkus her for å si det mildt. De er da ikke jevnaldra for ingenting...Jada jeg vet at hunder ikke skal herje inne osv, men fy søren så morsomt det er å se på de. Blir på godt humør av slikt vi her i huset, men når jeg sier stopp gå og legg dere så blir det også raskt ro... Bare så det er sagt...det herjes ute også altså og da slår også Kasper seg løs innimellom :)

Jeg storkoser meg så med disse bikkjene at jeg faktisk kunne tenkt meg en til...og ja jeg er gal og rar så det så...Jeg er rett å slett hundegal :) og det har jeg vært siden jeg var bitte liten. Tre-fire år var jeg når jeg begynte å mase om bikkje, men det tok over 10 år før jeg fikk ønsket mitt oppfylt til konfirmasjonen min i 1988. Da kom det en liten amerikansk cocker spaniel tispe til meg...Happy Top`s Alina og det var også det året der jeg hadde mitt første møte med hundeklubber og agility. Jeg husker jeg gikk valpekurs, og da sto vi alle i en ring og gikk etter hverandre, og vi skulle enten klappe hunden eller gi den en liten godbit når vi var ferdige og den hadde vært flink. Var ikke mange godbiter som ble delt ut da nei...for tenk dere 15 valper som går tett i tett etter hverandre i en ring og der trener vi sitt og bli osv :) Det har heldigvis forandret seg siden den gang. Men jeg savner fortsatt noe på valpekurs, og det er det sosiale blant valpene for bør en valp lære seg så mye? Jeg tror ikke det jeg...de bør lære å bli kjent med mange nye mennesker og hunder og lære seg et godt og stabilt hundespråk og grunneleggende hverdagslydighet som innkalling og bli. Resten kan en vente med, for det om jeg aldri har vært flink til det sjøl. Se bare på Elsamor...ho var valpekursets stjerne...men når ho vokste til så fordrar ho ikke å trene lydighet lenger. Det sa bom stopp for lille bikkjedama mi gitt og det gjør ingenting for det er så mange andre ting å holde på med :) Elsa viser forresten gode gjetertakter og det må vi jobbe litt mer med framover :)

Jeg angrer mye på at mine to BC`er ikke fikk ha nok positiv interaksjon sammen med andre valper når de var små...da tror jeg de sosiale problemene hadde vært mindre....

Ha en frydefull helg alle sammen :)

Ettermiddagstur i sola

2010-09-02T15:33:00.002+02:00

Forrige blogg klaga jeg fælt på at Kasper var vanskelig å ta fine bilder av, og jeg måtte bare vise

at er det sol så blir bildene av Kasper flotte og han får den flotte røde fargen fint fram på bildet.

I går var jeg og bikkjene på en god lang formiddagstur før jeg måtte på Eu-kontroll med min gode gamle Audi 100 Quattro 2,8 V6...bare for å skryte :) Den bilen er bare så god og behagelig å kjøre, men dessverre ikke så godt egna for å transportere 3 bikkjer, to mennesker og bagasje :) Men kvitte oss med den det gjør vi ikke :) 1992 modellen gikk jammen meg rett gjennom kontrollen i går.

Bildet over viser hva Kasper gjør når en viser han tommelen opp :) VOFF-VOFF :)

Etter jeg kom tilbake fra Drangedal så hadde jeg og bikkjene en minitur rundt jordene her før middag. Og i det vi er ferdig med å spise middag, så bråbestemmer jeg meg for at jeg vil opp til Sannidal og hundeklubben og se om det var mulig å få ut noen agilityapparat slik at jeg og Elsa kunne få en liten treningsøkt...

Det gikk...for Erling var så snill å låne meg nøkkelen sin slik at jeg fikk låst opp containeren, og bare det var jo for "dumhøna" meg mer enn nok å klare. Måtte ha både hjelp til å låse opp og låse igjen...men nå har jeg lært det altså :)

I allefall så tok jeg ut tunnellen og 4 hopphinder som jeg satte to hopphinder foran ene inngangen og to hopphinder foran andre inngangen på tunnellen, tunnellen lå i en U ;) Der fikk vi trene på fremadsending, kryss og fart vi :) Pluss litt til :) Trenger ikke mange hinder for å få en god trening altså :)

Elsa var konsentrert og fin, ho søkte flott mot hindra og viste meg at ho liker agility samme hvor det er vi trener :) Men deilig å få forsøke noen andre hinder enn de vi har hjemme.

Mike fikk faktisk ikke noen treningsøkt i går...det er veldig sjelden vi ikke tar ei lita økt...men jo han trena jo inne på gulvet i går kveld han på avstandskommando :)

Dette bildet over her skulle jeg ønske hadde vært klart og fint for det er så tøft når han viser spensten sin den gutten der, som forresten er en muskelbunt under all pelsen.