Jeg og Issey begynte forrige uke på et påbyggingskurs etter valpekurset og Issey imponerer meg. Ho er jo reine border collien å trene med, iallefall på arbeidsvillighet. Vi har jobba mye med leken sida valpekurset for å få den til å fungere bedre enn ingenting.

Første kurskveld så dro jeg fram leika fra lomma for å se om ho var interessert og til min store overraskelse så beit ho tak og begynte å dra og knurre til og med. Da var min kveld redda, på kurskveld nummer to derimot så var ikke leika morsom.

 Vi har trent en del på "omvendt lokking" for å trene inn bli og det er den fredeligste og mest effektive bli trening jeg har prøvd. I løpet av kun kort tid kunne jeg gå bort fra Issey og ho venta tålmodig på at jeg skulle komme tilbake og belønne. Prøvde det samme på Ronja og det funka like bra på ho, så her om dagen kunne jeg ta bilde av Issey og Ronja sammen uten å måtte løpe bakover og knipse så fort jeg hadde mulighet, eller forsøke en 3-4 ganger ;) Issey sitt ønske om å jobbe er jo kjempemorsomt, og ho er også en såpass solid hund psykisk at det skal bli moro å se hva den frøkna kan bli når ho blir voksen. Jeg er også imponert over Issey når vi trener innkalling på kurset, for det er ganske vanskelige løyper instruktørene lager for oss, og Issey kommer på første innkalling, kikker seg litt rundt men har fokus på meg.

 Jeg og Issey trener på å stille opp, og så langt så får vi det ikke til...Enten så gjør jeg noe feil eller så orker ikke Issey stå stille. De bakbeina er jo som noen trommestikker som skal være i bevegelse hele tida og det bakbeinet lengst bort fra meg skal ho alltid sette under seg. Dette er vel det beste vi har fått til, og det sier litt for her holder jeg hånda foran snuta hennes og ikke under haka. Vi får trene og trene så får vi det nok til. Får sette andre i gang med å belønne for det er ikke lett å gjøre sjøl når alle hender er opptatt. 6. november skal vi på valpeshow igjen hos norsk irsk setter klubb. Regner med at det går dårlig for der kikker de nok etter hunder av annen stil en frøkna mi ;)

 Det blir mye Issey og det er jo liksom ho som er i størst utvikling for tida. Men for all del, de andre får akkurat det samme som før, om enn ikke den siste uka for det har vært en unormal uke for frostebikkjene. Små turer har det blitt, men når matmor har bronkitt så blir ting veldig mye roligere her enn ellers. Den jeg merker roen mest på er Mike, og i dag skal han få seg en god treningsøkt for nå er han lei og Mike forteller slikt med å bli rampete og litt småulydig på tur. Et par gode økter så er "back in normal" igjen. Blitt mye sofakos da.

 Hvis noen lurer så synes jeg det er fryktelig gøy med hund, og flokken min gir meg så mye i løpet av en dag. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, og jeg blir like imponert hvor godt de går i sammen alle mann. De har sine beskjeder til hverandre og de bytter tyggebein, tørrfisk osv når det er halvspist. De blir noen ganger rett å slett lempa ut når leiken tar overhånd og de bare må herje litt, og ikke lenge etter så er de inne igjen og samme leksa skjer gjerne om litt ;) Men stort sett så er de rolige og harmoniske.

 Foringstid er et kunstverk for tida her i huset. Med 5 hunder som alle spiser forskjellig mat så er det litt småtungvindt ;) Kasper på seniorfor, Elsa på slankefor, Issey på valpefor, Ronja på minifor og Mike på vanlig for og alle disse fora betyr jo at jeg må passe på at de ikke deler og bytter for. Elsa er ikke glad i slankeforet sitt og vil helst ha alle andres, så ho spiser på kjøkkenet. Mike vil helst ikke spise, og kan spise hvor som helst bare jeg er der og ber han om det ;). Issey  og Ronja vil helst ha samme mat, men det går ikke for Ronja blir så feit, så de spiser ved siden av hverandre, men Ronja er bak ei grind. Kasper han spiser ofte sammen med Mike eller Ronja/Issey. Spiser han med Mike trenger jeg ikke passe på, men spiser han med Ronja/Issey må jeg passe på ellers så bytter han og Issey :) Men alle får mat og det er vel det viktigste :)