Her er det liv rai rai ;)

Ronja er midt i løpetida og ho styrer, Mike styrer og de andre er like rolige. Ho er på dag 11 i dag og begynte å stå på tirsdag så det nærmer seg slutten. Forrige gang så stod ho fra dag 8-12. Løpetida og pga at bikkjebilen stod klargjort for ein sveisejobb gjorde at Elsa og Mike blei heime på onsdag når jeg tok med meg de andre tre til Kroken ein tur. Kasper fortjener all den oppmerksomheten han kan få nå, og han trenger opptrening etter skaden. Issey skulle rett på valpekurs etterpå og det måtte bli enten  Ronja eller Mike og da ble det denne gangen Ronja ;) Det gjorde jo også at Mike kunne klare å spise den dagen, når han ikke trengte stresse med godlukta i huset ;)

På myrene rundt hytta er det alltid masse storfugl, og det var det jammen meg på onsdag også. Såpass mye storfugl at Issey sin interesse våkna. Kasper fant først en stor tiur: Issey var rett i hælene og den letta og da var det gjort. Issey gikk rundt og væra og jammen meg fant ho ikke en røy og en orrhane også. Ikke det at vi trenger noen fuglehund for da hadde vi kjøpt en jaktsetter, men det er moro å se at instinktet ligger der.

Kasper er nå helt friskmeldt. Det er nesten ikke antydning til halting lenger heller, og han løper og koser seg på tur. Det er herlig det å se Kasper fri og glad igjen på tur. Da var det verdt å dra han gjennom 2 måneders lidelse.

På onsdag var siste kveld av valpekurset til Issey. Det har vært et bra valpekurs, og alle har hatt en stor fremgang. Det tydeligste fremgangen er nok i passeringer for i starten så ville nesten ingen gå og nå gikk alle uten noe problem. Jeg var ordentlig lei meg for at det var siste kurskveld, for nå som vi var i siget var det litt kjedelig at det var slutt. Men en god nyhet kom og det blir satt opp et påfølgende kurs i oktober så da kan vi meldte vi oss på tvert.  Jeg som har gått en mengde valpekurs har jo lært meg nye innlæringsmetoder for alt, og jammen har de vært effektive også.