I dag har vi kosa oss på tur i "skogen vår" og nede ved "vannet vårt". Føles nesten som det er vårt, for vi har vel til dags dato ikke møtt noen på tur der som ikke er i nær slekt med meg og som ikke eier skogen :) Har bodd her i 10 år nå for å si det sånn...

Lenge siden jeg har hatt med kameraet på tur nå, og det var virkelig på tide å få tatt noen nye bilder av gjengen min. Fortsatt så mangler det jo en hund når vi er på tur, og det skal jeg forklare mer om lenger ned...

Issey har jo blitt 3,5 måned nå, og på onsdag begynte vi på valpekurs. Jeg glemte dessverre å gi ho reisesyketablett før vi dro, så jeg ankom Tvedestrand med en svært kvalm hund som hadde sikla seg klissvåt, merkelig nok ikke kasta opp så kan hende det har blitt noe bedre. Det tok ho en god halvtime før matglade Issey i det hele tatt orka tenke på å ta godbit. Jeg hadde jo med pølse og ost, men den ene instruktøren hadde jo svenske kjøttboller og det fant ho jo raskt ut og da ville ho ikke forlate hennes side frivillig ;) Men med litt bytte av godbit så ble matvraket fornøyd :) På onsdag gikk vi gjennom kontakttrening, innkalling og lek.  Lek er noe jeg og Issey sliter med, og det er vanskelig å få ho til å ville leke med meg. Det som funker er å herje med feks Mike slik at ho ser det og så la ho få sjansen etter, men det at ho blir interessert da er vel bare hennes veldige lyst til å ha akkurat det noen andre har ;) Ho er som en menneske toddler som bare vil ha leker som alt er i bruk ;) Vi trener og øver på det vi gjennomgikk på kurset hver dag og forhåpentligvis så blir vi flinkere ;)

Jeg og Mike har trent en del lydighetsøvelser på ettermiddagene denne uka. Han har hatt en iver og en fart som er gøy å jobbe med. Han er lett å forklare ting den gutten der ;) Vi har også gått et blodspor og denne gangen prøvde jeg en vinkel uten blod og jammen meg så fant han sporet videre :)  Vi var også å trente agility forrige helg hos Heidi og Morten i Vestfold som har laget seg den flotte agilitybanen hjemme hos seg selv.

 Ronja var også med å trente litt agility, og når ho får roa seg ned på banen så er det fart i den jenta der. Ho elsker jo felthindrene og spesielt mønet. Det er fint å ta seg en laaaaaang pause på toppen for å få god oversikt over verden for en liten hund. Vi sliter litt med å holde Ronja sin pels fin og flokefri for tida. For det henger veldig ofte en liten stor setter valp i den og der ho sikler så blir det fort floker også.

 Elsa pelsa fryda seg når vi var på en full agilitybane og ho fikk en del runder, og jeg fikk litt hjelp til å få til de litt skarpe svingene med ho, og det funka til slutt. Det har nesten funka hver gang vi har trent her hjemme den siste uka også, men noen ganger har ho juksa litt. Threadle fikk vi også litt hjelp til, og det klarer ho forholdsvis bra nå. Deilig å trene sammen med noen som kan hjelpe en videre :)

Gamle gode Kasper gutt var hos veterinæren på onsdag og tok nytt røngtenbilde av foten sin. Han hadde da gått med gips skinne i 7 uker. Bruddet var godt i gang med å gro, men det var fortsatt litt sprekk i den ene sida. Det ble bestemt at han ikke trengte gips skinna lenger så den ble kasta i søpla og han fikk på seg en lettere bandasje med kun en liten gips bit akkurat foran der han har bruddet for å skjerme det mot slag. Han skal fortsatt holdes i ro i to uker til, og etter det skal bandasjen av og vi kan etter planen begynne litt opptrening. Han tråkka på beinet før han kasta gips skinna, men nå nekter han å sette det ned. Så det tydelig at han fortsatt kjenner bruddet og at det er vondt eller ihvertfall ubehagelig å tråkke ned. Det har vært stunder de siste 7-8 ukene som jeg har følt meg fryktelig egoistisk som lot Kasper gå igjennom alt dette slitet. Det har vært stunder der jeg har tenkt at Kasper hadde fortjent å slippe, spesielt på det tidspunktet der han så ut til å miste all livsgnist og virka fryktelig deprimert. Men så kom han seg over det og han kvikna til humørmessig igjen, men jeg hadde tatt et valg før jeg dro til veteriæren på onsdag og det var at hadde det ikke begynt å gro i det hele tatt nå heller så måtte jeg ta opp avliving med veterinæren som et alternativ. Heldigvis så slapp jeg å gjøre det denne gangen :)...men man vet aldri med en gammel hund når det skjer...