I går til morgenen våkna vi her i huset av noen fæle smertehyl fra Issey som lå i gangen utafor soverommet og sov i bur. Jeg for opp og var vel ute på gangen og inni buret etter max 10 sek. Da lå Issey og ynka seg. Jeg løfta ho ut og ho hylte til av smerte. Jeg bar ho ned i 1. etasje og satte ho på gulvet og ho nekta å forsøke å reise seg. Jeg løfta ho ut slik at ho skulle komme på do og da fikk jeg se at ho halta fryktelig på høyre frambein. Ho forsøkte å gå litt, men ynka seg og ryggen var bøyd og det virka som om ho hadde veldig vondt. Ho halta seg inn og la seg på dyna til Kasper og sovna. Ho lå ubevegelig og sov i en time, og når ho våkna så nekta ho å gå...Da ringte jeg veterinæren for vi var begge overbevist om at det ble nok en setter med brukket bein og gips. Vi har vel regna oss fram til at ho må ha satt poten fast i en sprinkel i buret og rivd den til seg når ho våkna. Vi fikk avtale på ettermiddagen om å komme ned å ta røntgen og skulle miraklet ha skjedd at Issey ikke halta mer skulle vi ringe og avbestille...De begynner sikkert å bli litt lei av meg nå ;)
Ihvertfall så måtte jeg vekke Issey når vi skulle dra. Jeg bar ho ut og satte ho ned på plenen så ho kunne tisse før vi dro...Og gjett hvem som ikke halta da..
Joda Issey halta nå bare så vidt at vi la merke til det vi som visste hvor...og nå kom rampestrekene og humøret tilbake også så da avbestilte vi timen, og tar det med ro et par dager. Ser ingen halting i dag forresten :) Så da ble vi letta da...nå som det trolig nærmer seg slutt på gips på Kasper så hadde det vært slitsomt å starta på den igjen...
På onsdag var jeg, Issey og Ronja på hundetreff i Drangedal. Mye herlig sosialisering med løse bikkjer og bikkjene storkoser seg. Det er faktisk ikke noe krøll. Jeg er veldig observant og ser etter bikkjer som bøller, men så langt er det sunne bra hunder med godt språk der. På onsdag var det også et par andre valper der og Issye fikk virkelig lekt fra seg litt. Ho er tøff og med på moroa den frøkna der. Den ene valpen var faktisk en av valpene etter Kasper.
Det blir mye bading for tida på hundene for det om det regner titt og ofte. Men det bryr ikke de seg om. Pga Kasper sin skade så ser jeg at de andre heller ikke får like mye tur som ellers for jeg syns det er så vondt å gå i fra han som står igjen og piper pga at han ikke får bli med. Han elsker jo tur...håper snart ro tida er over for hans vedkommende så vi kan komme i gjenge igjen.
Vi har titt og ofte litt treningsøkter på plenen. Vi er også mye ute og sosialiserer. Når det ikke er for varmt til å sitte i bilen så bytter jeg på å ta med en eller to av de voksne når jeg og Issey er ute. Det har blitt mye Mike da, for han elsker å kjøre bil og er inni bilen før jeg nesten rekker å komme meg dit. Mike får noen runder der det er mange hunder og det går bra. Han er flink :)
Elsa har innbilt svangerskap for tida...og er merkelig som bare en slik hund kan være. Klengete og passer på det meste...Ho har også blitt livredd for summende insekter etter at ho fikk vepsestikk for et par uker sida. Vepsen satte seg fast i øret og ville ikke slippe taket og ho var helt satt ut etterpå...Jeg fikk også vepsestikk for noen dager siden og jeg fikk høyretommelen dobbel så stor som den venstre...Vondt altså...
Til tirsdag skal vi ned å ta bilde av foten til Kasper nå håper jeg den har grodd nok til at vi kan ta av gips skinna. Han får så store væskende gnagsår av bandasjen og noen ganger blir han helt slapp og depressiv og da er det bare å få bytta så nå har jeg fått med bandasje hjem sjøl for å bytte, og den jeg satte på har tydeligvis vært god for jeg polstra litt ekstra i toppen med vanlig bomull og etter han fikk på den har han vært på godt humør :)Det er ikke der skinna sitter som er problemet men der bandasjen slutter på måte og i ledda hans...
Lille krølle eller Ronja Røverdatter begynner å bli rikt behåra. Det er ikke vi som ikke gidder å klippe ho altså, men ho sparer til utstillingspels for vi har lyst til å forsøke ho på utstilling utover høsten. Vi trenger bare en puddelklipper. Jeg vil gjerne lære selv for å kunne klippe Ronja uten å være avhengig av andre. Jeg tar nå stussing og ansikt og poter selv. Jeg ser jo det at pelsen hennes nå begynner å bli mye mer innvikla å holde fin og jeg nekter å ha en hund som ikke kan utfolde seg i skog og mark. Så det ekstra arbeidet må jeg bare ta :)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar